
21.-22.november var vi på vår søsterfestival i Sverige, Novemberfestivalen! Novemberfestivalen feiret 30 år med film for unge i Trollhättan og vi var så heldige at vi fikk ta del i denne feiringen. I tillegg til mye fint på programmet under festivalen, var vi også deltakende på den årlige konferansen for Youth Cinema Network, også kalt YCN.

YCN er et verdensomspennende nettverk for filmfestivaler for unge og andre folk som jobber med ung film. Deltakere i nettverket samles årlig for å diskutere filmer, filmfestivaler, arbeidsmetoder, dele idéer og kunnskap. I år var vi altså samlet i Trollhättan og konferansen hadde mye spennende på programmet.
Første dagen av konferansen var vi så heldige at vi fikk se det utrolig flotte kulturhuset kalt N3 for barn og unge i Trollhättan. Kommunen har satset på gratis kultur til unge, og bygd opp et utrolige hus for ung kultur. Her fikk vi se dansesaler, musikkrom av alle mulige slag, scener, black box, lydrom, podcastrom, filmstudioer, redigeringsrom, kreative verksteder og alt du kan tenke deg! Her kan unge møtes fra mandag-lørdag og delta helt gratis på de aktivitetene og kursene de ønsker!



Deretter bar turen noen hundre meter borti gata til Film i Väst. Dette er et regionalt filmfond og produksjonsselskap i Vest-Sverige, og kan tilby helt vanvittig flotte studioer for filmskapning! De jobber med den profesjonelle filmbransjen både på nasjonalt plan og europeisk plan, men også i verden. Av norske filmer kan vi jo trekke fram blant annet «Verdens Verste Menneske», «Armand» og «Skjelvet» som er co-produsert der. Vi fikk se foley-rommet, animasjonskontoret og høre mer om hvordan de jobber på Film i Väst. De har også et gigantisk filmstudio der, som vi var så heldige at vi fikk se under fjorårets besøk.
Dag nummer 2 under konferansen bød på nok en utflukt, denne gangen til iFocus-studio. Her tilbys det filmcamp for ungdommer hele sommeren, og vi fikk bryne oss på noen av workshopene de har å tilby. Vi rakk å spille inn i en film i løpet av en time i et profesjonelt filmstudio – nå venter vi på Oscarnominasjonene for våre skuespillerprestasjoner 😉 I tillegg fikk vi se ulike lydrom, kostymelager, sminkerom, kinosalen m.m. Et vanvittig flott tilbud for barn og unge! Noe slikt skulle vi hatt i Norge også!



Utenom alle disse utfluktene, hadde vi satt av tid til møter og diskusjoner om ulike YCN-temaer og tid til å ta del i festivalprogrammet til Amandusfestivalen. YCN-award var årets store tema, og her var det mange gode innspill som bød opp til engasjerende diskusjoner. Tiden gikk fort, men vi fikk heldigvis også tida til å se litt film på festivalen og høre noen foredrag. Årets store kjendis var filmskaper Josef Fares, som deltok på den første Novemberfestivalen for 30 år siden og i dag er en stor, kjent regissør og også spillskaper i Sverige. Han snakket om sin karriere og ble møtt med både jubel, latter og klapp fra salen.



Helga ble avsluttet med en forrykende prisutdeling, og vi var så heldige å dele ut to priser! En pris til de under 20 år og en pris til studenter.
Mellanvikt (under 20) ble vunnet av Simon Löfgren med «Var det som du minns det?» og her er motivasjonen for filmen:
Vinneren av Mellanvikt er en film som byr på høy teknisk kvalitet, et godt manus og utmerkede skuespillerprestasjoner. Vi lot oss engasjere av nydelig foto og at filmskaperne har turt å bruke en tydelig color grading for å skape en slags drømmelignende og nostalgisk stemning for en følsom sensommerkveld. Manuset er svært godt skrevet, og man kan kjenne på savnet og den melankolien som hovedkarakteren i filmen føler på. Filmen har en veldig fin helhet over seg, og livets opplevelser er kanskje ikke alltid helt slik som man husker at det var.
Tungvikt (studenter) ble vunnet av Natanael Andersson med «Fastest Fucking Car» og her er motivasjonen:
Årets vinnerfilm i tungviktskategorien er både dypt frustrerende og vanvittig imponerende på samme tid. Vi skjønner kanskje ikke helt konteksten eller hva vi egentlig skal bevitne, men får oppleve en formidling helt uten sidestykke, som gjør at vi sitter klistret til lerretet. Én skuespiller, én tagning og en prestasjon som kjører oss helt av banen. Selv med filmens enkle filmatiske virkemidler, er kameraføring, lydbilde og øvrig mise-en-scene med på å forhøye helheten. Blir vi noen gang riktig klok på hva dette er for en film? Kanskje ikke, men vi sitter igjen med et ønske om mer.
Vi håper disse filmskaperne tar turen til Amandusfestivalen og Amandus Blikkfang 2026!

Det ble en helg med mye flotte opplevelser, faglig input og nye bekjentskaper. Heldige er vi som får jobbe med dette, og som får finne så mye inspirasjon både blant folkene vi møter og andre filmfestivaler. Dette har vært noen minnerike dager og vi gleder oss til neste utflukt!