Edgar Wrights visuelle humor

Kinoaktuelle Baby Driver er et eksempel på en type filmskaping vi dessverre ser alt for sjeldent: visuell humor i film. Regissør Edgar Wright er en mester i dette.

Edgar Wrights nyeste actionkomedie Baby Driver er kinoaktuell, og jeg vil sende en varm anbefaling til det som trolig må være en av årets mest underholdende filmer.

Filmen handler om tenåringen «Baby», som er fluktbilsjåfør med usedvanlige kjøreskills. Hemmeligheten ligger i musikken han hele tiden hører på. Jobbene hans fører ham lenger og lenger inn i et kriminelt nettverk, som etter hvert byr på uønskede problemer.

Historien til side, det som gjør Baby Driver til en så herlig affære er hvordan regissør Edgar Wright bruker filmskapingen i seg selv til å skape humor. I motsetning til mange moderne komedier der det er verbale vitser eller komiske situasjoner som skaper humor, bruker Wright filmatiske virkemidler til å gjøre filmen i seg selv morsom. Dette kan være et kontrastfylt klipp som skaper en humoristisk effekt, elementer som kommer inn eller ut i bildet på en overraskende måte, eller elegante bevegelser synkronisert til musikk.

Dette gjør at Edgar Wright lager actionkomedier i ordets rette forstand – komedien ligger i actionen, ikke i vitsene som fortelles mellom den.

Regissør Edgar Wright og hovedrolleinnehaver Ansel Elgort. (Foto: United International Pictures)

Dette videoessayet fra 2014 forklarer på en glimrende måte hvordan Wright bruker filmskapingen i seg selv til å skape humor.

I et av de beste eksemplene fra videoen, viser Every Fram A Painting hvordan en reisesekvens vanligvis gjøres i Hollywood, i kontrast til hvordan en visuell historieforteller som Edgar Wright gjør det. I en tradisjonell Hollywood-komedie vil second unit-teamet sendes ut for å gjøre opptak av personer som kjører bil og glatte oversiktsbilder over forskjellige landskap, mens det hele klippes til en generisk, «upbeat» poplåt som gir følelsen av at vi forflytter oss i tid og rom. En filmskaper som Wright ser derimot potensialet i en sånn sekvens til å gi oss mer informasjon om hovedpersonen, samtidig som han gjør en i utgangspunktet uinteressant scene til en finurlig og underholdende montasje.

Essayet avslutter med åtte tips du som filmskaper burde ta med deg om dette er en filmsjanger du vil prøve deg på. Det vil både styrke deg som visuell historieforteller, og skape bedre filmer.

Moralen er: se på enhver scene eller sekvens som en mulighet til å gjøre noe kreativt, noe nytt og kanskje noe morsomt.

Kommentarer

kommentarer