Amandus Blikkfang
Høst 2022
Amandusfestivalen 2023
29. - 1. apr 2023
INPUT / Artikkel, Intervju

Amundsen – Verdens første klimanøytrale spillefilm

Fjorårets store, norske kinofilm, Amundsen (Sandberg, 2019), er blitt historisk omtalt som landets første klimanøytrale spillefilm. Men hva innebærer egentlig dette? I festivalsamtalen vår med filmprodusent Kristian Strand Sinkerud stifter vi et empirisk kjennskap til produksjonen, og hvordan den fortrinnsvis resulterte i kunne kalles "klimapositiv".

Espen Sandberg har gjort en strålende karriere ut av å regissere storfilm som tar utgangspunkt i norsk historie. Sammen med makkeren Joachim Rønning står han bak noen av landets største kinosuksesser i nyere tid, som Max Manus (2009) og Kon-Tiki (2012). Fem år senere entret dessuten duoen selveste Hollywood med det femte bidraget til Pirates of the Caribbean-franchisen: Dead Men Tell No Tales (2017).

I fjor var Sandberg på ny frisk aktuell igjen med nok et kinoportrett av et norsk nasjonalikon, ført i pennen av Birkebeinerne-manusforfatter Ravn Lanesskog. Sandberg var imidlertid alene om regien denne gangen, visualiserende livet til landets største polfarer: Roald Amundsen.

Pål Sverre Hagen som Roald Amundsen (Foto: Filmweb)

Det biografiske dramaet kostet hele 73 millioner å lage, og filmprosjektet i sin helhet skal ha tatt nærmere fem år å realisere. Fortellingen om verdens første polfarer til å ankomme Sydpolen i 1911, skal ha krevd mye research fra produksjonens side, og i hovedrollen har vi Pål Sverre Hagen, som også tolket Thor Heyerdahls skikkelse i Sandberg og Rønnings Kon-Tiki.

Da Amundsen premierte på norske kinoer i februar i fjor, gjorde den seg spesielt bemerket for to kvintessenser hos det norske kritikerlaget: 1) Dens tilsynelatende utilslørte skildring av ekspedisjonsfareren på godt og vondt, og 2) dens mektige naturbilder, skutt av Pål Ulvik Rokseth som blant annet har jobbet som kinematograf på filmene 22 July (Greengrass, 2018) og Adjø Montebello (Hvistendahl, 2017).

Amundsens mange ekspedisjonsprøver er fremdeles relevante for forskning (Foto: Filmweb)

Den ekte Amundsen skal faktisk ha vært involvert i klimaspørsmålet på et svært tidlig punkt i historien. Nå som det er mer enn 100 år siden eventyreren fra Fredrikstad kommune utforsket Sydpolen, smelter isen fortere enn noensinne. Da er det bra at vi fremdeles sitter på de innsamlete prøvene og dataene fra Amundsens mange ekspedisjoner. Disse utgjør nemlig i denne sammenheng et relevant sammenlikningsgrunnlag for forskerne, når de studerer polarområdene i lys av dagens klimagassutslipp.

Med dette i bakhodet, er det ikke minst passende at også spillefilmen om Amundsen har klart å skrive norsk (film-)historie, som den aller første klimanøytrale spillefilmproduksjonen. Når alt kommer til alt handler dette om å redusere selve klimaavtrykket vi mennesker etterlater oss. I spillefilmproduksjonen Amundsens tilfelle, involverer dette et stort team på flere hundre mennesker.

Flyreiser er norsk filmbransjes store klimaversting (Foto: Filmweb)

For å bli klimanøytral, eller klimapositiv, må det iverksettes en rekke konkrete, miljøvennlige tiltak for en produksjon på størrelse med Amundsen. Dette kan involvere alt fra kostyme-gjenbruk og plastredusering, til vegetarkost, elbil-bruk og samkjøring. Her til lands er det flyreisene som er blant filmbransjens største klimaverstinger, og også Amundsen har tatt i bruk locations i andre land, som Tsjekkia og Island, i tillegg til å filme på norsk jord.

Nå er det heller ikke alltid så lett å bare skulle holde seg til hjemlandet, spesielt ikke for en film som Amundsen hvor naturomgivelsene og værforholdet er helt avgjørende for filmfortellingens troverdighet. I slike tilfeller er det derfor blitt mulig å kompensere slike “uunngåelige” klimautgifter ved å kjøpe såkalte “klimakvoter”.

Under innspilling av Amundsen (Foto: GET)

Norsk filmbransje har ikke vært kjent for å være spesielt framoverlent i spørsmålet omkring klimahensyn og “grønn filmproduksjon”. Derfor setter en ambisiøs storproduksjon som Amundsen et viktig eksempel, demonstrerende at det finnes muligheter – og ikke bare begrensninger – i en bærekraftig satsing. Med årene har vi også kunnet se en økt interesse for temtikken, sidelangs en vesentlig holdningsendring i den viten om at alle monner drar. I april i fjor initierte derfor blant annet Norsk filminstitutt til et eget frokostseminar omhandlende klimavennlig filmproduksjon.

Er du nysgjerrig på å vite mer? Her kan du se hele samtalen mellom programsjef for Vega Scene, Truls Foss, og Amundsen-produsent Kristian Strand Sinkerud. Vi tror at ved å utveksle kunnskap og erfaringer, vil vi med tiden kunne generere nye måter å tenke arbeidsprosesser på!

Kristian Strand Sinkerud jobber til vanlig som filmprodusent i produksjonsselskapet Motion Blur. Kristian er utdannet produsent ved Den norske filmskolen, og har tidligere produsert spillefilmer som Amundsen og Fritt Vilt 2 og 3, samt er for tiden i arbeid med den første norskspråklige Netflix-filmen, Kadaver, og Roar Uthaugs annonserte storfilm Troll.

Produsentsamtalen “Amundsen – Norges første klimanøytrale spillefilm” er del av årets YTRING-prosjekt, med fokus på klimaspørsmål med relevans for fremtidens film- og mediebransje. Amundsen som casestudie på klimavennlig filmproduksjon er én av tre YTRING-programposter under årets festival. Se også videoforedraget “Bærekraftige budskap på skjermen” for mer innsikt i temaet.

Kilder:

Chooose (2020): «Amundsen: verdens første klimapositive spillefilm»
Hentet fra: https://chooose.today/amundsen/
Norsk filminstitutt (2019): «Hvordan kan norsk film bli grønnere?»
Hentet fra: https://www.nfi.no/aktuelt/2019/hvordan-kan-norsk-film-bli-gronnere