EN
INPUT / Artikkel

Dagsrapport fra Amandus filmfestival 2017, dag 4

Omtale Kjempen (2017)

Av Kristoffer Fagernes og Daniel Røste

Den svenske dramafilmen, Kjempen, har mye hjerte, gode skuespillere og en forførende kinematografi. Filmen har en autistisk og deformert hovedkarakter, kalt Richard, men selv om han blir sett ned på og mobbet av andre, så har han noen lysglimt av en drøm i livet – nemlig å vinne NM i Boulespill, og å se sin mor igjen.

Filmen starter med at Richard får en boule- kule i hode og blir sendt på sykehus, der får vi vite mye om hans diagnose, og får se hans ekstraordinære fantasi. I hans fantasi er han en høy kjempe, som vandrer rundt i en fargerik naturlandskap, som strekker seg så langt øye kan se. Denne fantasien er hans tilfluktsted, et sted han drømmer til, og kan søke tilflukt   når ting blir vondt.

Filmen bruker sin kinematografi til å fortelle følelsene Richard opplever, der de blant annet bruker et sirkulert POV- shot. Denne funksjonen gir sekvensene et personlig blikk på hva som skjer, og hvordan hovedkarakteren opplever hendelsen. I fantasiscener er det slående farger og vakker natur nesten som et maleri i kontrast med det noe nedtonede fargespekteret, i filmens virkelighet og urbane beliggenhet.

Filmen bæres mye av hovedrolleinnehaverenes presentasjoner. Man ser at regissøren og manusforfatteren av filmen, Johannes Nyholm, har laget en film som hyller menneskelig godhet. Filmen har noen ”bad guys”, som mobber Richard – men det er i akkurat denne kontrasten mellom det gode og det onde at Nyholm viser hvor mye menneskelig godhet kan påvirke motivasjon og humør for mennesker.

Filmen balanser drama, humor og fantasi på en god måte, der det aldri blir for tungt, eller for useriøst. Filmen holdes stødig opp av hovedrolleinnehaver, Christian Andrén, som selv under mange lag med sminke klarer å vise glimt i øyet, og få fram hjerteskjærende grynt i scener. Filmen avsluttes med en god sirkelkomposisjon, der begynnelsen tar igjen slutten, og man får se skjebnene tar over.

 

Virtual Reality – en presentasjon

Av Jakob Ingulfsen

Elin Festøy og Richard Barlow holdt et spennende foredrag om en ny vending innenfor film og spillbransjen.

Vi ble vist ulike videosnutter der vi så hvordan VR brukes i praksis.

Virtuell virkelighet også kalt VR (Virtual Reality), går ut på at seeren står i en virtuell verden med inntrykket av at det man ser foran seg, er virkelig. Seeren er kameraet på mange måter. Det gir deg en følelse av prescense som er betydelig på dette området.

Man ønsker å utnytte denne teknologien videre for å bruke det i blant annet dokumentarer og nyhetssendinger. Med 360 funksjonen har du større mulighet til å mikse og trikse, for å bestemme deg for hvor fokuset skal stå.

Det blir spennende å følge med på videreutviklingen av VR.

 

Oskars Amerika (2017) – Regi Torfinn Iversen

Av Stefan Marstrander og Jakob Ingulfsen

Oskars Amerika er regissert av Torfinn Iversen og er basert på kortfilmen Levis Hest (2011). Dette er en film inspirert av egne opplevelser og fantasier. Filmen handler om Oskar og hans fasinasjon for Amerika. Oskar er en beskjeden karakter som lever i sin egen verden. Han lever hos sin mor som sliter med det hverdagslige liv. En dag finner Oskar sin mor bevistløs utenfor sin egen leilighet. Det ender tilslutt med at moren reise til Amerika for et jobbintervju (eller gjør hu det?) og etterlater sin sønn hos sin bestefar i noen uker.

På dette tidspunktet ser vi at ti år gamle Oskar har på mange måter blitt overlatt til seg selv, med en bestefar som ikke kan tilby andre mattilbud enn en enkel kotelett til middag. Dette stopper han derimot ikke fra å følge sin drøm om å seile til Amerika.

Vi ser at temaer som vennskap og tillit går igjen. Filmen starter for eksempel med Oskars 10 års dag, men ingen i klassen kommer i selskapet hans.

Moren prøver hele tiden å fortelle Oskar at alt kommer til å gå bra, men dette er Oskar lei av å høre om.

Etterhvert blir Oskar kjent med litt tilbakestående Levi og hans hest (som heter ironisk nok hesten). Det skapes et eventyrlig vennskap mellom de to. De har begge store ambisjoner om hva de vil gjøre i verden, og de er sammen overbevist om at ingen kan stoppe drømmene deres.

Etter filmen svarte regissør Torfinn Iversen på spørsmål om hvordan det var å lage filmen og bakgrunnen for tittelen.

Dette er en film for enhver og alle som vil følge sine drømmer.

 

Fluefangeren – regi av Izer Aliu

Av Andrea Brynildsen

Fluefangeren er en ubeskrivelig filmopplevelse. En særegen og unik film med en forkjærlighet for det filosofiske. Filmet over sommeren 2013 og med mye av manuset improvisert av rollebesetningen, som hovedsakelig bestod av barn. Filmen tar for seg, som regissøren selv sa ‘’the rise and fall of a diktator. Handlingen foregår på en skole med barn fra forskjellige landsbyer med motstående politiske ideologier. I et desperat forsøk på å beholde jobben etter et valg tar en velmenende lærer det på seg og få guttene til å komme overens tross konfliktene mellom dem. Izer Aliu snakket om utfordringene med å jobbe med så mange unge skuespillere. Situasjonen i Makedonia, hvor filmingen foregikk, var og er høyspent. Dette speilet seg i filmen og i guttene. Tross i et bevist sakte tempo og en relativt lang spilletid, ville regissøren også gjære ha noe humor i filmen. Noe publikum satte pris på.

Fluefangeren gir et særegent innblikk med en fiksjonsfilm som speiler et reelt politisk samfunn.