EN
INPUT / Filmomtale

Endelig et nytt møte med Black Panther

Filmfestivaler fokuserer ofte på det mer eksperimentelle og rent kunstneriske ved film. Så å diskutere en blockbuster fra ett av Hollywoods største studioer kan virke litt kortsiktig. Saken er den at årets Amandusfestival blant annet har fokus på et ord: likestilling. Ofte blir dette sett på som mellom kvinner og menn, likevel er dette er ikke den eneste siden av saken. Representasjon for alle ‘minoriteter’ hjelper å likestille oss alle sammen.

Første mørkhudede superhelt: Black Panther

Filmen Blade fra 1998 med Wesley Snipes i hovedrollen var den første superheltfilmen med en afro-amerikansk stjerne. Dermed trenger vi å legge til at Black Panther er Marvels første svarte hovedrolle. Før dette har det vært hvite menn (Iron Man, Thor, Captain America, Avengers, Guardians of the Galaxy osv.) som har fått hovedfokus. Helt siden Iron Man med Terrence Howard og senere Don Cheadle som karakteren Rhodey, har vi hatt representasjon i bi-roller. Med Idris Elba som Heimdal og Tessa Thompson som Valkyrie i Thor-filmene og Anthony Mackie som Falken med Kaptein Amerika har representasjonen bare blitt større.

T’Challa/Black Panther

Regissør Ryan Coogler har tidligere gitt oss filmene Fruitvale Station (2013) og Creed (2015). I Black Panther får han i oppdrag å introdusere verden til Wakanda, som kan minne litt om Åsgård fra Thor-filmene. Der Åsgård er basert på mytologi er Wakanda ren fiksjon (med unntak av forbindelsen som trekkes til El Dorado). Begge er steder et godt stykke unna hverdagen til oss her i Vesten, med teknologi som virker mer som magi enn teknologien vi er vant med. Hele produksjonsteamet har lagt sjela si i å levendegjøre denne kulturen vi ser i filmen. Fra språket og skriften, til kostymene og den alt nevnte teknologien. Alt har blitt skapt med ettertanke og kjærlighet.

Alene som afrikansk superhelt

Vi ble introdusert for hovedkarakteren i Black Panther, T’Challa, i filmen Captain America: Civil War (2016). Men det er i denne filmen det er hans sjanse til å skinne. T’Challa er helten, og vi fikk allerede i Civil War et glimt av sjarmen, dybden og evnene hans. Han er tredimensjonal, kompleks og i en veldig interessant posisjon. Utenom konflikten med karakteren Erik Killmonger (Michael B Jordan) handler filmen om T’Challas overtagelse av tronen. Tapet av faren gjør fortsatt vondt og usikkerheten han føler rund sine egne evner til å herske gjør ham menneskelig. Som en superhelt fremstilles han heller aldri annerledes enn de andre helten til Marvel. Han blir tatt seriøst av filmskaperne og publikum, og har sitt eget særpreg. Har er kanskje alene som svart i hovedkarakterstatus, men han er på lik linje med alle de andre Marvel heltene, og det er bare på tide.

Black Panther var den første svarte superhelten, skapt i 1966. Han var afrikansk, eller rettere sagt, Stan Lee og Jack Kirby (tegneserieskaperne) sin versjon av en afrikaner. En annen karakter, Falken/Sam Wilson som han heter i de sivile, er faktisk den første afro-amerikanske superhelten. Begge karakterene har kommet langt siden 60- 70-tallet og har blitt influert av utviklingen i USA angående rase-relasjoner. Poenget er at noe av fundamentet til karakterene i Black Panther fortsatt er hvitt, men andre mer passende karakterer har tatt over.

Sterke kvinnelige roller

Det er også noen ganske interessante kvinner i denne filmen. Lillesøster Shuri (Letitia Wright) er nok en personlig favoritt. Hun er intelligent, kanskje den smarteste i filmen, og har en sprudlende sjarm og et troverdig forhold til broren sin. Hun er fremtidsrettet og villig til å gjøre mer enn det samme gamle, noe som er viktig i forhold til Killmonger og hans motivasjon.

Fra venstre: Nakia (Lupita Nyong), Black Panther (Chadwick Boseman) og Okoye (Danai Gurira)

‘’Dama’’ til T’Challa, Nakia (Lupita Nyong’o) er action-orientert og like kompetent som Black Panther. Hun er også en av karakterene som ser mest av verden utenfor Wakandas landegrenser. Hun er en profesjonell spion, men har en medfølelse som får henne til å ville bruke de ressursene Wakanda har til å hjelpe andre. Det er også Killmongers grunntanke, som vi ser nærmere på senere. Forholdet mellom henne og T’Challa tar heller ikke over livet hennes.

Okoye (Danai Gurira) er lederen av den kvinnelige livgarden til Wakandas trone. Hun er sterkt knyttet til tradisjoner og muligens den beste i filmen til å sloss. Hun er nok den som er mest uenig i Killmongers plan, hennes fokus er på hva som er best for landet. Forskjellene mellom disse kvinnelige karakterene i filmen er godt å se. Det er tre fullstendige avrundede karakterer – ikke bare en kjæreste som må reddes – og det er fantastisk. Dronningmoren må også nevnes. Hun får akkurat ikke nok tid foran kamera til å bli noe mer enn moren til T’Challa, men hun er majestetisk og trolig handlekraftig.

Angela Bassett spiller dronningen Ramonda, moren til T’Challa/Black Panther.

Klassisk superskurk

Så har vi skurken vår, Erik Killmonger, spilt fantastisk av Michael B Jordan. Marvel har hatt et problem med skurkene sine, men Erik skuffer ikke. Ettersom Wakanda aldri ble kolonisert og ikke har måttet takle konsekvensene på samme måte som afro-amerikanere eller eks-koloniene i vår verden, er det hans jobb å ta med dette perspektivet til filmen. Erik er halvt Wakander, men vokste opp i Oakland akkurat som Ryan Coogler, regissøren av filmen. Siden majoriteten av karakterene i denne filmen er mørkhudet og har vokst opp i et privilegert miljø er det Killmonger som er forbundet med Amerikas unngåelige rasepolitikk og slaveriets og koloniseringens stygge historie. Han har kjent det på kroppen siden har var liten, og dette er en viktig del av filmen og karakterenes amerikanske opprinnelse. For et amerikansk publikum spesielt, er dette perspektivet viktig og det vill vært noe som manglet uten.

Et nytt kapittel i filmhistorien

Black Panther er for å si det enkelt filmhistorie. Et viktig steg frem i henhold til representasjon for alle og et kult nytt tilskudd til Marvel-universet. Den har nok action og humoristiske øyeblikk til å fylle Marvel-kvota, men det er også så mye mer.

Forest Whitaker i Black Panther

Black Panther er en superhelt for de som ikke ser ut som oss etniske nordmenn, men han kan også lære oss å forstå verden på en ny måte. Å forstå mer om hvordan verdenshistorien har påvirket andre utenfor vårt lille land er viktig for å kommunisere med dem. T’Challa må også tanke nøye igjennom hvordan Wakanda skal gå fremtiden i møte. Og det å gå den i møte med åpne armer og velvilje til å hjelpe andre er noe vi alle kan ta til oss.