EN
INPUT / Intervju

Intervju med Eskil Vogt

Eskil Vogt jobber som manusforfatter og regissør. Han har jobbet på filmer som Reprise (2006) og Oslo, 31. august (2011), hvor han jobbet tett med regissør, Joachim Trier. I 2014 fikk han sin regissørdebut med spillefilmen, Blind (2014). Eskil har vunnet flere priser, deriblant Amandaprisen for beste manus for Reprise (2006) og beste manus på Sundance-festivalen for Blind (2014). Under Amandus - Lillehammer internasjonale studentfilmfestival vil Eskil Vogt og Siri Siljeseth lede hver sin jury, henholdsvis STUDENT og JUNIOR/UNG. Vi har hørt litt med han om hans oppgave under Amandusfilmfestivalen, hans inspirasjoner og hans karriere.

Du har jo skrevet manus til og vært med å lage mange filmer, både korte og lange. Men hvor og når startet filminteressen egentlig? (Et sterkt filmminne kanskje?)

Min filminteresse begynte som hos mange med å se skamløst underholdende amerikanske filmer av varierende kvalitet. Jeg husker fortsatt opplevelsen av å gå og se Back To The Future om og om igjen på kino. Men det var kanskje først da jeg oppdaget europeisk film, og mer kunstnerisk film fra resten av verden, at jeg begynte å tenke på at jeg kanskje kunne lage film selv. Jeg er fortsatt ganske altetende som publikum, det er det samme for meg om det er drama, arthouse, skrekk, Marvel-filmer eller komedier så lenge man kan føle at det er et uttrykk der, et særpreg av noe slag.

 

Hva førte deg til der du er i dag i form av valg du har tatt og studier du har gått? Hvilken type utdanning har du og hva kan være å anbefale til andre studenter som ønsker å gå i noe samme retning?

Alle må finne sin vei, men jeg valgte å studere litteraturvitenskap, kunst- og idéhistorie før jeg begynte på filmskole. Filmbransjen er full av folk som egentlig ikke kan noe som helst og det å gå dypt inn i noe annet før man penser seg heltid på filmskapesporet er noe som vil gi inspirasjon gjennom hele karrieren.

 

Du har jo et langt forhold til en rekke festivaler og har deltatt og vunnet på flere. Hva er det med festivaler du synes er så interessant? Kanskje du har et festivalminne du husker spesielt godt?

Festivaler kan være så mangt. Jeg har minner fra deprimerende små franske byer der å starte en kortfilmfestival må ha vært et slags kulturtiltak for å få ned selvmordsratioen eller en slags plan for å få inn nye gener til den sviktende befolkningsmassen. Mitt beste minne derimot er kanskje med BLIND i Sundance da overveldende amerikansk entusiasme fikk alle vi som hadde laget filmen til – for en stakket stund – å føle oss som genier. Men skal jeg være ærlig med meg selv har jeg vært minst like glad da jeg vant pris i Grimstad for en av mine studentkortfilmer som jeg var da jeg fikk en i Sundance eller da jeg fikk vite at vi hadde en film med i hovedkonkurransen i Cannes.

 

Du har jo som sagt vært med i en rekke festivaler, men hvilket forhold har du til Amandus / Studentfilmfestivalen?

Jeg har aldri deltatt på Amandus før, men har hatt veldig lyst i mange år.

 

Hva er det du gleder deg mest til med Amandusfestivalen og din jobb som juryleder?

 Jeg håper først og fremst å kunne se noe bra film!

 

Hva synes du er Amandus’ viktigste oppgaver som festival for unge filmskapere?

Det viktigste er å oppmuntre og spre gleden over film og rette fokus på unge filmskapere som har en lidenskap for mediet.

 

Hva med ditt forhold til å være dommer / jury? Har du gjort noe lignende før? Hvorfor tror du at du kan være en god og rettferdig dommer?

Jeg har vært i kortfilmjury før og jeg har selvfølgelig selv blitt bedømt av en mengde juryer. Som en som har blitt valgt vekk minst like mange ganger som jeg har blitt hedret er det viktig å minne seg selv på at å konkurrere i film bare er tull, det at en film vinner og en annen blir oversett har med tilfeldigheter og subjektiv smak å gjøre. Men jeg tror jeg kan være en god dommer nettopp fordi smaken min er så eksepsjonelt god at den grenser til objektiv sannhet. (Neida… Joda…)

 

Hva er det egentlig som kreves for å vinne en pris? Hva er det dere fokuserer på når dere skal velge vinnere?

For meg er det viktig at filmen føles personlig – og da minst like mye i hvordan den er fortalt som i hva den forteller.

 

Til slutt – Har du noen tips til unge filmskapere eller andre kommentarer?

Mitt tips til unge filmskapere er lett: se mye film! Ny og gammel. Grav der ingen andre leter – filmhistorien er rik og full av inspirasjon.