33rd festival
01–04 April 2020
  • Norsk
  • Amandus INPUT

    Lillehammer-filmen Los Bando tar Norge med storm

    Road trip sa`ru? Los Bando drar deg med inn i sitt univers av barn- og ungdomsdrømmer. Hverdagstemaer som blant annet mobbing, kjærlighet og drømmen om å lykkes står på dagsorden. Filmen er overøst av klisjeer, men de funker. Grensen mellom drømmer og virkelighet er så utvisket, at man i kinosetet lett setter seg inn i enhver av karakterenes situasjon og utfordring. Man heier de frem med latter og tårer i øyekroken.

    Los Bando – we salute you!

    Filmen handler om to ungdommer, Aksel (Jakob Dyrud) og Grim (Tage Hogness), som spiller i bandet Los Bando Immortale. Når de kommer med til NM i rock i Tromsø, begynner jakten på ett nytt bandmedlem, og en sjåfør som kan ta de opp til ishavsbyen. Hjelpen kommer fra uventet hold, og sammen legger de utpå den lange ferden. Alle har de ulike motiver. Aksel vil imponere en jente, Grim vil føre foreldrene sammen, Thilda, det nye bandmedlemmet (Tiril Marie Høistad Berger) vil unnslippe utfrysning på skolen, og sjåføren Martin (Jonas Hoff Oftebro) er dritt lei av å jobbe på farens verksted. Selvsagt oppstår det en god del hindringer, og det er også her store deler av humoren trer frem. Humoren skapes også ved at karakterene tar uventede valg, ofte i utfordrende situasjoner, noe som spriter opp velbehaget ved filmen.

    Jakob Dyrud, Tage Hogness, Tiril Høistad Berger og Jonas Hoff Oftebro i Los Bando

    Troverdig skuespill

    Med et fyrverkeri av en rolleliste opplever vi troverdige skuespillere som har troa på sin karakter. Jonas Hoff Oftebro imponerer med sin hovedrolledebut. Han er sønnen til sjølveste Nils Ole Oftebro, som også spiller hans far i filmen. Frank Kjosås (kjent fra bl.a «Halvbroren»), spiller hans ustabile bror, en kristen hissigpropp. Denne karakteren har en “must see”-effekt. Og endelig kan man applaudere godt barneskuespill; de tre bandmedlemmene gjør en fremragende jobb. Grim som den litt følsomme tilbakelente gutten. Aksel som den ivrige drømmeren, og Thilda som den mørke, tilbaketrukne cellisten.

    Norsk musikk i fokus

    Denne filmen skildrer ikke bare unge menneskers drømmer på roadtrip gjennom Norge. Den har også en akkurat passe dose med norsk natur, pluss velvalgt norsk musikk på bobilanlegget. Oppå det hele kliner produsenten til, med å ha med Hank von Helvete, som bittert erklære at “rocken er død”.

    Jonas Hoff Oftebro i Los Bando

    Ingen pris i Berlin

    Filmen hadde premiere på filmfestivalen i Berlin, og var nominert til Krystalbjørnen, men vant ingen pris. Likevel fikk de sin røde løper entre, med stormende jubel og begeistring fra salen.

    Hverdagstemaer som betyr noe

    Som nevnt er denne filmen fullspekket av klisjeer, men samtidig er det viktig og ikke glemme hverdagsdrømmene. Kanskje burde filmen gått dypere inn, og pirket litt ekstra på det mest sårbare, men alt i alt får den fortalt det den vil. Som seer har man opplevd en eller flere av situasjonene som oppstår i filmen selv. Kanskje er det derfor man ser at klisjeene fungerer. Hvem har ikke ønsket en drøm så sterkt at den nesten har blitt virkelig?

    Jakob Dyrud, Tage Hogness,  Tiril Høistad Berger og Jonas Hoff Oftebro i Los Bando