Racingdroner er uttrykket vi snakker om. Rent teknisk er det små kameradroner som gir svært mye fleksibilitet i flyvingen. Dette er droner som flyr mye raskere, kan komme enda tettere på og gir enda mer spektakulære bilder. Se for eksempel denne utrolige videoen fra en arbeidsplass i Atlanta.

Det nye er at pilotene benytter egne briller som viser videosignalet, slik at man kan fly dronen i sanntid som om man selv var med på det. Dette gir muligheten til en presisjonsflyving som tidligere ikke har vært mulig, og gjør at bildene strengt tatt minner om noe som kunne vært tatt fra et dataspill.

Og spill er stikkordet, for «first person view drone racing» er faktisk blitt en egen sport, der det arrangeres konkurranser og turneringer. Se for eksempel finalerunden fra denne konkurransen i Sør-Korea:

NRK Beta skrev tidligere i sommer om fenomenet, og spurte seg selv om dette var noe de kunne benytte i TV-produksjon. Enn så lenge er det sikkerhetsmessige årsaker til at dronefilming må gjøres med stor forsiktighet og under svært kontrollerte forhold, men teknikken blir bedre fra år til år, så vi skal nok ikke vente for lenge før dette blir vanlige bilder også i profesjonell TV- og filmproduksjon.

Faren med ny teknologi og nye uttrykksformer er at det fort går inflasjon i det og at det benyttes for mye uten at det egentlig tjener filmen. Samtidig er det veldig fristende å forestille seg hva virtuose filmskapere som Gaspar Noé eller Danny Boyle kunne fått til med denne teknikken, så vi håper at racingdroner er kommet for å bli, og at det blir benyttet på riktig måte til å gi den beste filmopplevelsen.