Prisvinnerne

Nyhetsartikkel

Maria Stavang og Martin Lepperød ledet en storslått prisutdeling, der hele 14 priser ble delt ut til filmer i de forskjellige kategoriene.

Skrevet av Amandus Festival // lørdag 24. mars, 2018 // Nyhetsartikkel
Dette er en eldre artikkel og kan inneholde informasjon som ikke er gyldig lenger.

Med en innesluttet intensitet som så lett kunne blitt karikert, men aldri blir det, gir Fridtjof Tvedten i filmen Antonym oss en tolkning av Anton som et dypt konsentrert mobbeoffer. Han konsentrerer seg om noe ingen kan se, men vi føler det. En stahet, et sinne, en stillhet? Er det skjønnheten han konsentrerer seg om? En skuespiller har lykkes i å levendegjøre en karakter når publikum puster på samme inn og utpust. Vi (juryen) puster med.

Talking about a global issue without promoting it in a film is very difficult. And to use the cinematographic treatment of the subject through another metaphor is even more difficult. One of the characteristics of this film is that it has succeeded in visualizing the theme of the issue in a sincere way. It is an inner look focused on a sensitive subject.

Therefore, The jury has no hesitation to award the Best Film Award in Amandus Open Section to “Förebilder” by Elin Övergaard

Har de kranglet. Er hun sint for noe? En film om å være nær, men ikke nå den du elsker. En film om å miste og å savne. Gode karakterer i en fint strukturert historie som ikke gir deg svaret før i siste bildet.

I likhet med årets åpningsfilm, Team Hurricane, er dette en innovativt fortalt film om et brennende aktuelt tema. Hvordan definerer vi denne «mac-filmen»? Er det ren gimmik? Nei. Filmen er kan beskrives som en slags one take-screen record, hvor dette beviste grepet aldri kommer i fare for å overskygge det vi blir fortalt, men snarer forsterker det. Gjennom å observere det sosiale, men også private rommet laptopen har blitt, ser vi hvor sårbare våre digitale liv er.

En ung kvinne lever alene i et nedlagt fyrhus, omgitt av urolig hav. En dag redder hun en mann fra et havarert fly. Venn eller fiende? Nå er de to på fyret, isolert fra omverden. Skygger og små, detaljerte gjenskinn i tegningene viser hvordan vi mennesker er speil av hverandres eksistens og vi er ingen uten den andre. Musikken er en vesentlig del av dramaturgien i kontrast mot de sarte pastellfargene og den truende bakgrunnen.

Viser med varme, en kunstforståelse og aksept for annerledeshet. Det er mye punk mellom linjene. Men også sårbarhet og et ønske om å bli forstått. Hva skal du bli når du blir stor? Vinner av beste Musikkvideo i kategorien Amandus Ung er Andrea Sitara Gran, Mone Frogg Christiansen, Marlene Emilie Lyngstad for musikkvideoen Kvartlivskrise.

Michael har skiftet kjønn og reflekterer over valg og konsekvenser, bl.a. å velge bort muligheten til å få egne barn. Filmen viser det komplekse i det enkle, en beretning om Michaels reise mot endelig å «bli seg selv» mens han forbereder en lengre reise for å puste ut. Det er oss, kamera og Michael, i en personlig men aldri privat film.

Vinneren av beste fiksjon i programmet Amandus UNG er et sobert og lavstemt portrett av det som for mange barn og voksne er hverdagslivets utfordringer. Med en poetisk rytme, gripende skuespiller prestasjoner og ofte subtil symbolikk fremstår filmen som særdeles helstøpt og utpeker seg i årets konkurranse.

Hvem tar egentlig vare på hvem? Filmen blir aldri overtydelig og selv om den beveger seg i rolig tempo innenfor sitt begrensede tidsrom er det en nyansert og modent fortalt slice of life om et far-datter- forhold. Glede, savn og ensomhet speiles på elegant vis i karakterens interaksjoner med hverandre, blikkene og de små detaljene.

Vinneren er en varm og engasjerende dokumentar med stor gjennomslagskraft. En sober og stringent film med sterke og tilstedeværende karakterer. Filmskaperen har lykkes med å komme tett på mennesker i en ekstrem situasjon uten å være invaderende.

En stramt regissert novellefilm hvor alle elementer spiller sammen til en fascinerende helhet. Regissøren har full kontroll over sine virkemidler. Filmen er kompromissløs og konsekvent . Vi gleder oss til regissørens spillefilmdebut.

Vellykket politisk satire i er sjelden vare. I motsetning til mye av tidens politikk liker vi denne filmen. Manus har dynamikk, fremdrift, humor og empati i skjønn forening. Tidens politikk er ofte en såpeopera, og skulle derfor egne seg godt for musikalformen.

Et usedvanlig dristig billedspråk er denne filmens forløsende styrke. I kvadratformat blir hver rute et selvstendig kunstverk, som til sammen danner en helhet av stor poetisk skjønnhet.

Dette er en film som lever på grunn av redigeringens rytme og puls. Klippen tjener filmens narrativ på en leken og sømløs måte. Tid og rom løses opp, og skillet mellom drøm og virkelighet forsvinner.

I denne filmen flykter en kvinne fra sin indre støy, og søker stillheten. Lyden er filmens sterke antagonist, som tvinger henne til å konfrontere sine demoner.