Danvik Folkehøgskoles filmklasse stakk av med den prestisjetunge prisen i årets Amandusfestival etter å ha blitt stemt fram i konkurranse med 45 andre kortfilmer fra årets program. Manusforfatter og regissør Synne Cecilie Wium Rauan strålte etter å ha mottatt trofeet på vegne av alle i produksjonen.
– Jeg ville lage noe drømmeaktig og psykologisk, forteller hun. Så jeg valgte å la meg inspirere av et giftig forhold jeg var i på videregående, som hadde satt noen spor i livet mitt. Jeg hadde lagt det bak meg, så jeg måtte grave litt i følelsene mine og valgte bilder av en som prøver å løpe fra noe, men som er bundet fast.
Prosessen var stressende, ler hun. Man tror man har fått til noe, bare for å innse at det ikke funker og at man må starte på scratch igjen. Men når man endelig kommer fram til noe som funker og det er fantastisk følelse. Man sitter mye alene og jobber og planlegger i begynnelsen, men på set innser man at alt det forberedende arbeidet man har gjort gjør produksjonen med crewet morsom og det er der alle de gode minnene sitter igjen.
– Jeg fikk motstand på drømmesekvensen innledningsvis, husker Synne. Men jeg er sta og hadde bestemt meg for å beholde den, så jeg måtte jobbe hardt med sekvensen for å bevise at den hadde en plass i filmen. Det var gjennom drømmen at jeg ville vise hovedpersonens problemer.
– Danvik er utrolig proft og man får mye kunnskap i løpet av et år, sier hun. Det er ikke høyskolestudie, men du blir godt forberedt om det er det man ønsker i neste omgang. Om man velger mediepraksisplass i en mediebedrift på andre året er man også godt forberedt om man vil hoppe rett inn i bransjen. Det kan virke skummelt når man kommer rett fra videregående skole, men alle er i samme båt og alle er på samme lag i godt og trygt miljø, så det er ikke noe å stresse for i det hele tatt. Året er fullt av ting man kan kose seg med som er veldig morsomt.
– Min venninne Selma fikk meg til å søke, innrømmer Synne. Hun hadde hørt at Danvik var en kjempebra folkehøyskole med gode lærere og kjempegodt miljø for elevene – og det hadde hun helt rett i!