Onsdagspraten: Grethe Bøe-Waal
INPUT
/
Intervju
Da Grethe Bøe-Waal var yngre, drømte hun om å bli danser og trodde at det bare var viktige, mektige menn som kunne jobbe som regissører. Danseskoene ble etterhvert lagt på hylla, hun studerte filosofi og jobbet som skuespiller for film og TV. Til slutt tok hun mot til seg og utdannet seg som både teater- og filmregissør i USA. I oktober 2014 var hun aktuell med filmen Operasjon Arktis, som ble godt mottatt under Sundance-festivalen i USA og som også skal vises under TIFF i Toronto 2015.
Grethe både skriver og regisserer de fleste prosjektene sine selv, som hun gjorde med Operasjon Arktis. Hun mener dette er en stor fordel, fordi det gjør henne trygg på helheten og gjør at hun kan rendyrke tema og uttrykk.
”Historien fortelles med en klar stemme. Jeg har skrevet historier, kronikker og dikt hver eneste dag siden jeg var liten. Min første lille historie fikk jeg publisert som 12-åring. Før det lagde jeg skoleaviser og egne små utgivelser som jeg printet ut på jobben til mamma og solgte i nabolaget. Å skrive er som å puste for meg. Regi vokste jeg inn i og er blitt veldig glad i som jobb. Regi vil jeg gjøre, å skrive må jeg gjøre. Hvis du skjønner?”
Hun var bare 14-15 år da hun begynte å lage sine første filmer og TV-innslag, da for Nordmøre Lokal TV. Før det gikk det i dramatiseringer og ulike innslag for Lokalradioen.
Grethe forteller at hun skriver på ideer hele tiden, hver dag. Når en idé er moden nok, er neste steg å skrive ett røft synopsis, som bearbeides til hun mener rammehistorien sitter. Selv om kanskje noen av karakterene er underutviklet på dette stadiet, eller noen dilemmaer mangler løsninger, stoler hun på at alt faller på plass etter hvert.
”Så skriver jeg step outline som veldig røft angir scener. Dette gjør jeg for å se om det mangler noe eller om jeg har alt, alt for mye. Til sist kommer den fine tiden når jeg bare skriver. Og skriver… Og skriver. Er grunnarbeidet god nok, er skrivingen gøy. Og motsatt.”
Hun lar seg inspirere av naturen, musikk, mennesker, bøker, kunst. Det skal ikke mye til for å la seg inspirere og bli berørt ifølge Grethe. Stemninger, små historier eller ord, alt er egentlig inspirerende. For at en film skal berøre, mener hun den må inneholde en god historie som beveger tanker og hjertet, fortalt på en vakker og dramatisk måte.
Den største utfordringen under innspillingen av Operasjon Arktis var å finne riktige mennesker til de viktigste fagfunksjonene. Grethe forklarer at film er en kollektiv kunstform hvor man må spille hverandre gode og tjene filmen. Alle er viktige og alle må jobbe sammen. Hun har vært heldig med de hun har jobbet samen med, man er avhengig av hverandre og at man drar i samme retning.
Som nevnt, ble Operasjon Arktis godt mottatt under Sundance-festivalen, hvorfor, er ikke Grethe helt sikker på, men stas er det selvfølgelig. Flere av hennes filmer har fått priser og god mottagelse utenfor Norge, som gjør henne veldig ydmyk og takknemlig. Kanskje er det naturen og eventyret som bor i henne og alt hun lager som er årsaken til populariteten.
Manuset til Operasjon Arktis er basert på boken med samme navn skrevet av Leif Hamre, en bok Grethe leste for sønnen sin da han var liten, en bok de begge elsket.
”Jeg synes boken handler om at sterk er noe vi gjør hverandre – Det er ett viktig budskap synes jeg. Jeg elsker barn og unge og har jo selv vært det, for lenge, lenge siden.
Barn og unge er sannere og mer ekte enn voksne og skal man lage kunst er sannhet og ekthet den viktigste ingrediensen for meg. Barn skjønner ting på ett dypere nivå og er mindre kyniske og blaserte enn voksne… Det liker jeg. Jeg jobber bevisst for å ta vare på disse egenskapene i meg selv. Mange filmer for barn er basert på masse tøys og støy, min erfaring er at barn ser, forstår og rommer uendelig mye mer. Sånn sett er barn og unge mitt drømmepublikum.”
Grethe har som mål å ta barn på alvor og å gi barn og unge film som virkelig løfter og inspirerer dem. Slik Maria Gripe, Roald Dahl og Astrid Lindgrens bøker gjorde det for henne. Slik Steven Spielbergs ET er ett viktig høydepunkt fra hennes egen barndom. Hun har flere kloke ord på lur for kommende filmregissører og manusforfattere:
”Vær sann mot deg selv. Eksperimenter og ta sjanser. Tro på din historie og din egen stemme.”