Star Wars Episode 0: Den skjulte klassiker

Det finnes vel ikke det mennesket som ikke har kjennskap til det fenomenet som er Star Wars. Med to ferdigstilte trilogier og en tredje påbegynte har filmene fremprovosert de sterkeste følelser, alt fra panegyrisk hyllest – gjerne forbeholdt Den gamle trilogien – til det  rene hat – stort sett rettet mot det som nå må endre navn fra Den nye trilogien til Den andre trilogien. Star Wars-fantaster har markert seg som en av de mest høylydte fanskarene der ute, selve franchisen er muligens den største som noen gang er skapt innen filmverdenen (i tillegg til det som kalles det utvidede universet, bestående av litteratur, leker, fornøyelsesparker og gudene vet hva), og det ser ikke ut til at dette kommer til å endre seg med det første. I denne teksten vil jeg se litt på hvor det hele startet, nemlig med en ikke fullt så kjent film fra den ganske så kjente regissøren Akira Kurosawa.

De aller fleste som har interesse for film kjenner til Kurosawa, eller i det minste noen av hovedverkene hans. Med filmer som Rashomon, Ikiru, De syv samuraier, Yojimbo og Ran har han markert seg som en av tidenes mest innflytelsesrike regissører. En hver film fra hans hånd ble møtt med stor begeistring fra et filmpublikum som på 50-tallet hadde begynt å få øynene opp for japansk film. Denne unisone hyllesten fikk dog en knekk i 1958 med utgivelsen av en film ved navn Det skjulte fortet. Filmen som tar for seg, en legendarisk samuraikriger, en prinsesse i forkledning og to kranglevorne bønder, på deres ferd gjennom en okkupert region ble kritisert for å mangle de intellektuelle og humanistiske perspektivene de tidligere Kurosawa-filmene var preget av. Få hadde trodd at denne lille filmen ville så korn hos en amerikansk filmskaper 20 år etter, korn som skulle vokse til å bli verdens nest mest inntjenende film gjennom tidene og som sammen med Steven Spielbergs Jaws pekte frem mot en ny Hollywood-æra preget av høykonseptuelle blockbustere.

Akira Kurosawa mottar Oscar-statuetten for lifetime achievement av George Lucas og Steven Spielberg.

Når en i dag ser Det skjulte fortet er det kanskje ikke like åpenbart hvor innflytelsesrik den var på George Lucas og hans arbeid med den første Star Wars-filmen. Det er ikke snakk om at Lucas lagde en re-make der han bytte ut det føydale Japan med en galakse langt, langt borte. I stedet er det enkelte figurer og ideer han har spilt videre på. Ta for eksempel de to bøndene som er seerens forankringspunkt og inngangsportal til det større maktspillet som er bakteppet for historien. Det er bortimot umulig ikke å se hvordan deres forhold og samhandling ikke var lesten R2-D2 og C3PO var bygget på. Med deres konstante kjekling som allikevel aldri dekker over at de innerst inne bryr seg om hverandre ble grunnlaget for de to robotkumpanene skapt. Likeledes er det vanskelig å se den legendariske samuraigeneralen (spilt av Toshiro Mifune, kanskje Japans mest kjente skuespiller) uten å tenke på henholdsvis Obi Wan Kenobi og Han Solo som begge deler figurtrekk med ham. Prinsessen i forkledning, ledsaget av en broket ansamling medhjelpere er også noe Lucas gjør en variant av i The Phantom Menace, noe som viser at det ikke bare er snakk om rene tilfeldigheter.

George Lucas lagde det enkelte vil kalle en tanketom actionfilm, en film som kun fungerer gjennom det at den underholder massene med sine spektakulære actionscener og fantastiske lokasjoner. Den type inspirasjon han hentet fra Det skjulte fortet pekte derimot at han hadde noe annet på hjerte også. For det er et poeng i det at han velger å la seg inspirere av Kurosawa i å la to bondetamper være øyet publikumet ser handlingen gjennom. I begge filmene er det snakk om historier der vanlige mennesker blir viklet inn i konflikter de i utgangspunktet ikke har noen interesse av å delta i. Når Kurosawa velger å ikke fortelle historien gjennom de to bøndene sier han samtidig noe om hvordan krig er noe overklassen starter, men som underklassene får merke de virkelige konsekvensene av. Hvis man tenker på tiden Star Wars ble laget i og hvilken bakgrunn Lucas hadde, er det tydelig at han forsøker å vise noe av det samme. En trenger ikke gå spesielt i dybden for å se parallellene mellom konflikten i Star Wars-universet og Vietnam-krigen, der Imperiet er amerikanerne som forsøker å knuse rebellene som representerer vietcong-soldatene, og der Luke Skywalker, Han Solo og droidene representerer underklassen som vikles inn i denne galakseomspennende konflikten.

Det skjulte fortet er Kurosawas første film i widescreen-format. Her ser vi Prinsesse Amidala, Obi Wan Kenobi, R2D2 og C3PO mens søker ly for regnet.

Noe av det som gjør film så morsomt, er nettopp det at ingen filmer er lagd i et vakuum. Dersom du ser en moderne film du liker svært godt, kan du være sikker på at denne filmen er inspirert av andre filmer, litteratur, musikk, historiske og samtidige hendelser og temaer i tillegg til et utallige andre ting. En hver film en ser er et springbrett til nye filmopplevelser og ny kunnskap som er med på dannelsesreisen vi alle går gjennom. I denne artikkelen har jeg kun overfladisk pekt på hvordan Lucas lot seg inspirere av Kurosawa, men en kan også gå lengre tilbake og peke på hvordan Kurosawa igjen var inspirert av amerikanske westernfilmer og da spesielt filmene til John Ford, en regissør som igjen lot seg inspirere av tyske F.W. Murnau. Allikevel er det for meg viktig å ikke la dette være hovedargumentet for å se Det skjulte fortet. Filmen fortjener ikke kun å bli sett på bakgrunn av sitt forhold til Star Wars. Den fortjener å bli sett fordi filmen er en sann glede å beskue med sin vittige dialog, sine spenningsfylte actionscener og sin nydelige cinematografi. Alt det andre er er bare et bonus for deg som vil gå et hakk lenger.