En filmelskers liv: fra «Den Lille Havfruen» til Montages

Hvor startet din filminteresse?

• Jeg har i grunnen alltid vært interessert i film – som i glad i film. I barnehagealder var Olsenbanden, Astrid Lindgren-filmatiseringene og Disney det store. På barneskolen gjorde regissører som James Cameron og Steven Spielberg seg gjeldende, og da særlig filmene Terminator 2 (1991) og Jurassic Park (1993). Men det var når The Shining (1980) skremte livskiten ut av meg som trettenåring at entusiasmen utviklet seg til å bli en altoppslukende interesse. Jeg dro på biblioteket og lånte bøker om Stanley Kubrick og filmanalyse for å forstå hvordan noe kunne påvirke meg på den måten; hvordan jeg kunne reagere så irrasjonelt. Hvilke filmatiske grep var det jeg responderte så sterkt på? Da var det i gang.

Så du var relativt tidlig ute med fasinasjonen, har du et første kinominne?

• Disneys Den lille havfruen (1989), da jeg var tre år – som jeg så hele tre ganger på kino! Den skal tidlig krøkes osv.

Vokste du opp i et filmmiljø?

• Det var ikke noe særlig filmmiljø, nei, det vil jeg ikke si. Blant vennene mine var jeg lenge den eneste som var virkelig opptatt av film, og Halden er på ingen måte en by for filmkultur (kinotilbudet har eksempelvis alltid vært under pari). Men jeg gjorde alt jeg kunne for å skape interesse – VHS-samlingen min ble hyppig distribuert til klassekamerater, både på barne- og ungdomsskolen.

Et helhetlig engasjement for film og en underholdene VHS- samling førte deg til Lillehammer. Hvilke erfaringer sitter du igjen med fra film- og fjernsynsvitenskap ved daværende Høgskolen i Lillehammer (HIL)?

• Jeg hadde imøtesett studiet lenge før jeg begynte, og ble på ingen måte skuffet. Årene på film- og fjernsynsvitenskap var fullstendig oppslukende – og helt avgjørende for å koble interesse og lidenskap med fagkunnskap og refleksjon. Det var et studie der man fikk personlig oppfølging fra dag én, hvilket er uvanlig ved større utdanningsinstitusjoner.

Hvordan var det å komme tilbake til HIL og forelese selv, i studiet du hadde?

• Jeg hadde faktisk noen forelesninger mens jeg studerte også, men den store ilddåpen ble emnelederansvaret for film- og fjernsynsanalyse tidlig i 2013, et par måneder etter jeg leverte masteren. På det tidspunktet var det omlag åtti studenter i klassen, så det føltes som et stort ansvar å ta på seg. Til dags dato noe av det aller morsomste jeg har gjort

Etter studiene ble du involvert i nettmagasinet Montages. Hvordan er det å være ansvarlig for et nisjemagasin om film på nett? Er det mye arbeid?

• Det er et veldig inspirerende og morsomt, men også krevende arbeid. Det innebærer mye reising, som hovedsakelig bare er gøy, men også mange lange økter foran macen i helger og på kveldstid. Selv om Montages i praksis krever oss hundre prosent, jobber både jeg og min medredaktør med andre ting ved siden av – både for å utvide horisontene, og for å få det økonomiske til å gå rundt. Da må man ta kveldstid og helger til hjelp for at Montages skal holde det nivået og ha den oppdateringsfrekvensen vi ønsker. Jeg har jo bare så vidt bikket tredve, så ovnen holder seg nok varm en stund til. Motivasjonen er at jeg holder på med noe jeg er lidenskapelig interessert i døgnet rundt – det er helt klart et privilegium, selv om jeg av og til skulle ønsket at jeg hadde litt mer «vanlige» arbeidsdager.

Hvordan holder Montages seg relevant, i et stadig endrende filmlandskap med nye medier kommende inn på banen?

• Ved å hele tiden sørge for å skrive og snakke (på podkast) entusiastisk, men samtidig kritisk og nysgjerrig om kino-, cinematek-, video- og festival-aktuelle filmer.

Å ha en nettside i et hav av nettsider gjelder det å kunne holde seg flytende med klikk, har dere mange besøkende på Montages?

• Folk blir alltid overrasket når vi forteller hvor mange lesere Montages har – det er langt flere enn mange andre nisjemagasiner det er naturlig å sammenligne oss med. Jeg tror det skyldes at vi er nokså alene om å kombinere dybdestoff om film med «lettere» ting som podkaster og morsomme nyhetssaker.

Montages skriver blant annet analyser på alle norske kinofilmer, og nå slipper dere ut bok med alle deres analyser i en bok – hva var det som førte dere til dette?

• Vi ønsket analysene mellom to permer for å konkretisere at spalten «samler filmåret», samtidig som vi ønsket å utvide distribusjonen. Bokutgivelsen har – ved siden av fornyet oppmerksomhet rundt prosjektet generelt – bidratt til å bringe Analysen inn i bokhandlere og biblioteker.

Med film som jobb så må det føre dere til mange festivaler, og får sett mange filmer, der nok ikke alle kommer på kino. Er det en film du har sett på festival, som ikke kom på kino i Norge, men som du skulle ønske gjorde?

• Laurence Anyways (2012) av Xavier Dolan.

Med tanke på festivaler har du et beste festivalminne du vil dele?

• Premierene på henholdsvis Laurence Anyways og Blå er den varmeste fargen (2013) i Cannes. To filmer som vil følge meg resten av livet, og som ved første møte fikk meg til å forlate kinosalen med en følelse av at filmkunsten stadig er på vei.

Du har også samarbeidet med Amandus tidligere og sittet som varamedlem. Hvordan er det å jobbe med Amandus?

• Det er alltid gøy å kunne bidra med innledninger, ettersnakk og seminarer under Amandus. Det er inspirerende å diskutere med unge filmskapere, som ofte har et skarpt blikk. Festivalen er et unikt møtested for de som ønsker å etablere nettverk og erfare hvordan det er å bli presentert og vurdert foran et publikum. Amandus er avgjort en av de viktigste norske filmfestivalene.

For å avslutte har vi ett sett med «lettere» spørsmål, for å få et mer dypdykk i ditt filmrepertoar: 

1. Hvilke tre filmskapere ville du helst invitert på middag?

Levende: Brian De Palma, David Cronenberg, Sofia Coppola.

Avdøde: Stanley Kubrick, Alfred Hitchcock, Yasujiro Ozu.

2. Favorittfilm?

The Shining (1980).

3. Tidenes dårligste film?

En helt oppsiktsvekkende grusom romantisk komedie om Vincent van Gogh (!) som heter Starry Night (1999).

4. Favorittsitat fra en film?

– What have you been doing all these years?

– I’ve been going to bed early.

Fra Once Upon a Time in America (1984)

5. Hvilken film ser du frem til i neste år?

Off the top of mye head: nye filmer fra Sofia Coppola, Michael Haneke og Christopher Nolan. I nærmeste fremtid ser jeg frem mot Manchester by the Sea (2016) og Silence (2016).

5 kjappe assosiasjoner

1. Norsk film

Anja Breien, Wam & Vennerød, Joachim Trier.

2. Hitchcock

Notorious (1964), Vertigo (1958), Marnie (1964).

3. Hollywood

Gullalderen, 50-tallets melodramaer, Movie Brats

4. 80-tallet

Popmusikk! Synth! Pet Shop Boys, Michael Jackson, Madonna, New Order, Depeche Mode, Metallica, The Cure, Tears for Fears, Grace Jones, Vangelis – kort sagt det beste tiåret for ørene.

5. Oscar-utdelingen

Like deler engasjement og frustrasjon. Elsk/hat-forhold de luxe.