Regissørens høyre hånd

Du har jobbet med script i en årrekke. Hva fikk deg til å begynne med script?

• Jeg har jobbet som skuespiller på noen filmer som barn så jeg visste godt hva scriptjobben var. Det var et naturlig valg da jeg ønsket å jobbe med film, uten å ha det kreative ansvaret, men allikevel være en del i den kreative prosessen.

Men har du utdanning innenfor script?

• Jeg har ingen formell utdannelse. Jeg jobbet i 3 år som sufflør og regiassistent på Nationaltheatret før jeg fikk jobb i film. Først som regiassistent på en spillefilm hvor jeg jobbet tett med scripten. Så jobbet jeg som klippeassistent på en spillefilm. Det å ha jobbet i klippen var en meget god læreprosess. Her lærte jeg mye om hva som er viktig og ikke viktig når det gjelder kontinuitet.

Hva inngår i dine arbeidsdager?                                                                        

• Scripten er klipperens forlengede arm på settet og regissørens høyre hånd. Også et bindeledd til alle fagavdelinger med å videreføre info og endringer som kommer til under leseprøver og møter.
• Forarbeid, ca.2 uker på spillefilm: Lese manus og sette meg nøye inn i dette. Komme med kommentarer om ulogiskheter og deler som er uklare. Lage et kontinutetsnedbrekk og ha møte om dette med regi, kostyme, sminke og rekvisitt. Time manus. Sjekke produksjonsplanen. Delta på leseprøver. Delta på etterarbeidsmøte hvor det avtales rutiner med klipp og post produksjon. Lese relevant bakgrunnsstoff hvis det er en historisk film.
•  Opptak: Møte ½ time sammen med regi, foto, innspillingsleder og skuespillere før staben kommer. Gjennomgang/prøver på dagens første scene. Videreformidle endringer som har kommet opp på disse prøvene. Det kan være tekstendringer, ønske om en ny rekvisitt, ønske om et kostymeskift etc. Under opptak sitter scripten ved monitor ved siden av regissøren. Følger med på manus og kontinuitet. Sjekker at kontinuiteten i tekst og arrangement, tempo og spilletempertaur stemmer mellom master og innklippsbilder. Skriver klipperapport (til klipper) med info om hvert bilde, kommentarer fra regi og tekniske kommentarer samt info om hvilke tagninger som er prioritert fra regi. Jobber med foto om bildevinkler som klipper bra, blikkretninger og akser. Har til enhver tid oversikt om at hver enkelt scene er dekket inn og gir klipperen et godt utgangspunkt. Samarbeider med kostyme, sminke og rekvisitt om kontinuiteten under opptak og at dette stemmer med scener som er tatt tidligere.
• Daglig etterarbeid når opptaksdagen er slutt: Maile klipperapport og justerte klippemanus/strekmanus med dagens scener til klipper. Skrive dagsrapport som mailes til produksjonen. Organisere bilder jeg har tatt i løpet av opptaksdagen fra de ulike scenene for å holde oversikt over kontinuitet med kostyme, sminke, rekvisitt, lys/vær etc. Lese dagsplan for neste dag og forberede morgendagens scener.

Det virker som du har lange arbeidsdager og et stort ansvarsområde, er det en hektisk jobb?

• Stort sett da opptakstempo er høyt. Vi tar dobbelt så mange bilder pr. dag nå enn for 20 – 30 år siden. Antall opptaksdager på en spillefilm er blitt færre enn tidligere. Økonomien er blitt strammere og flere minutter ferdig film må gjøres pr. dag.

En hektisk jobb med masse arbeidsoppgaver og andre oppdrag. Hvordan klarer du å balansere et liv med forelesninger, kurs, script og privatliv?

• Det blir en livsstil. Hektisk i arbeidsperiodene, men rolige opphold mellom oppdragene.

Ikke alt kan gjøres i Norge grunnet forskjellige grunner. Kreves det mye reise innenfor yrke?

• Ja, det blir en del reising både i Norge og utenlands. Det er blitt mer vanlig de siste årene at endel studio opptak gjøres i utlandet grunnet økonomisk ordninger. Det er synd at filmstudio på Jar blir nedprioritert på grunn av dette.

Filmbransjen vokser stadig og satsingen på spillefilmer gjøres at det lages mange norske filmer. Hvilke faktorer er det som drar deg til filmer?

• En god historie og gode skuespillere, samt en regissør som formidler historien så den fanger meg.

Filmbransjen har vel kommet langt siden du begynte med script. Har du sett en forandring siden du begynte?

• Høyere tempo, strammere økonomi, en enorm teknisk og digital utvikling. Jeg startet med blyant, papir og s/hv polaroidkamera, de første 15 årene fantes det ikke monitor på set. Den tekniske utviklingen har vært positiv; monitor, digitale rapporter og Dailies på iPad er gode arbeidsverktøy som gjør det enklere å holde høyt tempo.

Filmproduksjon i Norge har hatt en stor opptur i det siste. Hva synes du om utviklingen av den norske filmbransjen?

• Utviklingen er svært bra. Vi har et høyt teknisk og faglig nivå. Vi har hengt noe etter på manussiden, men dette er nå også blitt veldig bra. Se bare på norske TV serier de siste årene. Og norske filmer når et stort publikum på kino.

Hvordan får du anskaffet deg jobb i en stadig skiftende bransje?

• Produsentene tar kontakt.

Du har jobbet med en rekke store navn som Joachim Trier og Erik Poppe på henholdsvis Reprise og Tusen ganger god natt. Hvordan ble du involvert med storfilmen Kongens Nei?

• Jeg har jobbet med Erik Poppe tidligere på Tusen ganger god natt. Vi hadde da et veldig fint samarbeid som Erik ønsket å fortsette.

Det har vært et rekordår på kino i fjor og det har vært en større satsing på norske tv drama produksjoner de seneste årene. Er det noen prosjekter du jobber med fremover, som du vil nevne?

• Jeg har akkurat hatt 1 dags undervisning for 3.kull Klipp på Westerdals. Snart starter jeg på sesong 2 av TV-serien Aber Bergen som jeg også jobbet på i fjor. Jeg jobber på bolk 1 og 2, så begynner jeg på TV-serien Lykkeland med regi av Petter Næss og Pål Jackman. Den har opptak fra mai til nov/des.

Målgruppen for filmene som går på kino er varierende. I det siste har voksen- og barnerettet film hatt en stor opptur. Ser du noen forskjeller på å jobbe med filmer rettet mot barn?

• Alle filmer er like viktige. Man ønsker best mulig resultat for å nå frem til publikum.

Det lages stadig flere sjangerfilmer som vil treffe ulike segmenter, og du har jobbet på filmer som er innenfor forskjellige sjangere. Vil du si at det er forskjeller på arbeidsmiljø ut fra filmens sjanger?

• Nei, ikke utfra sjanger. Men noen ganger grunnet økonomiske premisser for prosjektet.

Vi har stadig nye regissør som lyktes nasjonalt og internasjonalt i Norge. Hvilke regissører kunne du tenke deg å jobbe med?

• Det er mange, vil ikke nevne navn.

Det lages enormt mange filmer og det er stadig flere som trekkes til filmyrket. Har du et forbilde innenfor det du jobber med?

• Det er vanskelig å si. Vi scripter jobber jo aldri sammen, det er bare 1 script på et prosjekt og når scripten har gjort en god jobb synes ikke det på filmen, bare hvis scripten har gjort en dårlig jobb. Men kontiniutetsfeil i en film kan også skyldes endringer i scenerekkefølge gjort i klippen for å skape en bedre historie.

Til slutt vil vi spørre for alle unge som søker ut en karriere innenfor filmbransjen. Hvilke råd vil du gi til eventuelt unge innenfor bransjen som syntes script hører spennende ut?

• Kontakt etablerte scripter og be om å få følge dem som hospitant på opptak. Prøv å få jobbe som klippeassistent/logger slik at man får innblikk i klippeprosessen.