Spesialeffekter er under konstant utvikling og blir stadig mer imponerende, men i perioden før CGI og greenscreens måtte filmskaperne finne kreative løsninger og teknikker. I denne teksten ser vi nærmere på noen av disse effektene, og løsningene bak.
Bildet av Harold Lloyd som henger desperat fra klokken på en skyskraper i filmen Safety Last! (1929) er et ikonisk bilde fra stumfilmperioden. Det var ikke gjennomførbart å bruke en falsk bakgrunn, så de måtte flytte settet til høyere bygninger når Lloyd klatrer høyere.
http://gph.is/2i6zneK
http://gph.is/2janLUS
Kameraet er smart vinklet for å se gatene i bakgrunnen.
Harold Lloyd gjør mesteparten av klatringen selv på tross av å ha mistet tommelen og pekefingeren i en tidligere filmulykke. Du kan se hele filmen her: https://www.youtube.com/watch?v=RBnMt9iUwI0&t=3803s
En mye brukt teknikk i stumfilmperioden var glassmalerier (matte painting) plassert nøyaktig foran kameraet for å skape en bakgrunn. Teknikken ble brukt når det var for dyrt eller umulig å bygge tilsvarende kulisser eller virkelige omgivelser. Det ble spesielt mye brukt i eventyrfilmer, eksempelvis Smaragdbyen i Trollmannen fra Oz (1939) og Hodeskalleøya i King Kong (1933).
I Charlie Chaplin-filmen Modern Times (1936) brukess det et glassmaleri blandet inn med bakgrunnen for å skape illusjonen av flere etasjer, samtidig som Chaplin går på rulleskøyter nær kanten med bind for øynene.
http://gph.is/2j0wkV3
http://gph.is/2iwgDkY
Teknikken har blitt erstattet med det digitale, og håndverkere av kunsten kalles i dag «Digital matte artists». Se hele scenen her: https://www.youtube.com/watch?v=vlMFQHbmtpg
Et enkelt men effektivt triks var bruk av miniatyrmodeller plassert nøyaktig foran kameraet for å skape en illusjon av at noe så større ut enn det virkelig var. Dette var blant annet på grunn av at kostnadene for kulisser ville være for høyt. Fordelen med miniatyrer sammenlignet med glassmalerier er at de kan lyssettes på ulike måter og inneholde bevegelige elementer. I Modern Times (1936) brukes det miniatyrmodeller av maskiner plassert foran kameraet for å skape et tvunget perspektiv av gjenstandenes størrelse.
Den ikoniske scenen hvor Douglas Fairbanks bruker en kniv til å dempe fallet når han sklir ned et seil har blitt mye kopiert av andre filmer. Ved hjelp av ingeniør-broren til Fairbanks bruker de en skjult motvekt festet til kniven, samt smart vinkling av kameraet for at fallet virker brattere.
http://gph.is/2jlEXG8
http://gph.is/2j0sScV
Du kan se hele filmen her: https://www.youtube.com/watch?v=yWY4_6emHz8
Denne spesialeffekten er oppkalt etter kameramannen Eugen Shüfftan som utviklet teknikken for å skape utrolige bylandskap og skyskrapere i science fiction-filmen Metropolis (1927). Filmeffekten bruker et speilbilde av en tilpasset miniatyrmodell sammen med skuespillere. Denne effekten skapte større dybde i bildet enn det som er mulig med andre lignende effekter.
Speilet reflekterer et nøyaktig bilde av modellene plassert bak kameraet, samtidig som området av speilet hvor statister og skuespillere beveger seg er skrapet vekk.
Se hele filmen her: https://www.youtube.com/watch?v=yeaVxvLyRhE