Regissørens gang - fra Norge til England og hjem igjen.

Det å være regissør kan være et krevende yrke som inneholder mye ansvar og forpliktelser. Vi snakket med regissør Christian Lo som står bak barnefilmene Bestevenner (2009) og De Tøffeste Gutta (2013) om hvordan det er å jobbe i bransjen. Vi lurte på hva som gjorde han film interessert, hva slags utdannelse han har innen film, hvordan det er å jobbe i produksjonsselskapet Filmbin og hvilke planer han har videre.

Skrevet av Ludvig Gerner, Stefan Marstrander, Daniel Røste // fredag 10. mars, 2017 // Intervju

Dette er en eldre artikkel og kan inneholde informasjon som ikke er gyldig lenger.

Når startet din filminteresse?

Interessen for å lage film startet egentlig med at jeg som barn likte veldig godt å tegne tegneserier. Denne interessen gikk over til film da jeg på ungdomsskolen ble med på det kommunale videoverkstedet i Nord-Fron.

Hadde du et filmmiljø da du vokste opp?

Vi var en gjeng på tre i videoverkstedet. To av oss fortsatte og tok filmutdannelse i England. Jeg ble regissør og Edmund Kolloen jobber nå med visual effects på store filmer i London.

Har du et forbilde innenfor regi yrket?

Steven Spielberg

Hvordan kom du i gang med regiyrket?

Jeg lagde en eksamensfilm som het Punktert, som ble tatt ut til mange festivaler, ble gitt ut på video og solgt til tv i flere land. Deretter jobba jeg litt som prodass og diverse når jeg kom hjem til Norge. Så startet vi vårt eget firma, Filmbin, og fikk støtte fra Norsk Filminstitutt til å lage vår første kortfilm etter skolen. En del kortfilmer gjorde meg etter hvert klar for min første spillefilm.

Du har studert i England, hvordan er det engelske filmskolelandskapet, kontra det i Norge?

Jeg gikk på The Surrey Institute of Art & Design som nå heter University for the Creative Arts. Vi hadde gode lærere og det var spennende at dette var en kunstskole med et miljø med mange ulike kunstuttrykk. Utdannelse var ikke like spesialisert som Filmskolen på Lillehammer, der du allerede fra første året har valgt linje. Vi startet derimot bredt med moduler innen alle fagfunksjoner, og spesialiserte oss deretter mer og mer mot en fagretning, og tredjeåret ligner Lillhammer med eksamensfilm osv. Det bra var at det ga meg en god innsikt i flere fagfunksjoner. Ressursene var heller ikke like store som på Filmskolen i Lillehammer. Eksamensfilmen var mer eller mindre nulllbudsjett, eller det vi klarte å skrape sammen. Det finnes mange steder å studere i England, og sikkert både gode og dårlige. Den mest anerkjente skolen er The National Film & Television School.

Hvordan var det å studere ved en engelsk filmskole – tror du du fikk mer ut av utdannelsen der?

Spennende og lærerikt, og jeg er glad jeg tok noen år i utlandet. England har jo en større filmtradisjon og jeg tror det er sunt for den norske filmfaunen at det kommer folk med ulik bakgrunn. Det jeg derimot ikke fikk var kontakter i det norske filmbransjen gjennom utdannelsen, så tok litt tid å orientere seg etterpå.

Hva inngår i dine arbeidsdager som regissør?

Mesteparten av tiden er kontorjobbing, med gjentatt lesing og perfeksjonering av manus, previsualisering, praktisk organisering etc. Men innimellom er det jo produksjon og da er en ute sammen med folk og lager film, og det er det jeg elsker.

Er det hektisk jobb?

Ja, skal det bli bra så krever det at en legger inn mange timer, men selvfølgelig mest hektisk i og rundt produksjon. Det er også pressende at en hele tiden må skaffe finansiering til jobben sin/filmen en vil lage.

Du jobber i dag i produksjons selskap Filmbin. Hvordan er det å jobbe i et produksjons selskap som retter seg mot barn og unge?

Jeg hadde selv mine største filmopplevelser som ung, og slike opplevelser har jeg lyst til å gi nye generasjoner. Barn og ungdom er et fantastisk publikum, og jeg syns det er gøy å lage filmer med unge skuespillere. Jeg liker også at en kan være så leken i formen, kanskje mer enn i filmer for et voksent publikum.

Hvordan er det å spille inn filmer i regionen?

Her har vi spennende locations og etter hvert en del gode filmfolk. Jeg vokste opp her, og for meg er dette min naturlige arena å fortelle historier i og fra.

Hva synes du om Oppland fylkes arbeid med å trekke filminnspillinger til regionen?

Opprettelsen av Film 3 (Nå: Filminvest3) og Østnorsk Filmsenter har vært avgjørende for at jeg og andre har kunnet slå meg til og lage filmer der jeg har historier å fortelle.

Filmen din Bestevenner (2009) mottok sølvklumpen for beste barnefilm. Hvordan var det å vinne prisen, gitt av en kritikertung jury?

Filmbransjen er en bransje der en møter mange nei og lukkede dører, og da er det bra for motivasjonen og selvtilliten med noen klapp på skulderen innimellom også!

De tøffeste gutta (2013) var en adaptasjon, hvordan var det å lage en film som var basert på en bok?

Like vanskelig som å lage en film på et originalmanus. En bok kan ikke bare filmes, mye må endres på.

Føler du en ekstra stor vekt på dine skuldre ved adaptasjon av annet materiale?

Ja, det er viktig å ikke skuffe fans av originalmaterialet.

Anders Baasmo Christiansen har vokst en del i de siste årene, hvordan var det å jobbe med ham under produksjonen av De tøffeste gutta (2013)?

Anders Baasmo Christiansen har vært med i flere av filmene mine og han er en særdeles dyktig skuespiller og en som gjør barna han spiller med enda bedre også. Ingenting er bedre for en regissør som jobber med barn.

Hvordan er jobben i filmbanken som samler ulike yrkesgrupper innenfor visuell kunst?

At vi blitt samlet under samme tak er utrolig bra for filmmiljøet i Lillehammer. Det er mindre ensomt, nå har vi arbeidskolleger og er et jobbmiljø!

Amandus jobber med å fremme unge filmskapere. Har du noen råd til unge som syntes regi yrket høres spennende ut?

Lag masse film, det er den beste måten å lære på. Finn en god gjeng, sammen er en sterkere. Vær forberedt på masse nei. Vær kritisk til egne ideer, kjenn etter om den virkelig er verdt å kjempe for, og er ideen det, ikke gi opp. Virkelig gode historier trengs det flere av!

Du har tidligere jobbet med Amandus filmfestival, kurs og lignende, hvordan er det å jobbe med unge, kommende filmskapere gjennom festivalen?

Det er inspirerende med dialog og innsikt i hva som rører seg blant de som er yngre enn meg. Og det er også fint og fokuserende for meg å sette ord på og lære bort det jeg kan.

Har du noen kommende prosjekt?

Los Bando Immortale (arbeidstittel) www.facebook.com/losbandofilmen Manuset av Arild Tryggestad er utrolig morsomt. En feelgood roadmovie om musikk og vennskap.

Har du noen tanker om utviklingen til den norske filmbransjen?

Norsk filmbransje har aldri vært bedre og mer sprudlende enn nå. Bare synd at det ikke følges opp av staten og satses mer penger på film nå som vi leverer så bra.