Dagsrapport fra Amandus filmfestival 2017, dag 1

Amandus UNG Q&A.

Av Daniel Røste, Jakob Ingulfsen, Simon Holm. Kristine Brustuen

Amandus sin hovedkonkurranse ble igangsatt av UNG-kategorien, for filmskapere fra 16 til 20 år. Medvirkende fra 14 av i alt 26 nominerte filmer møtte opp for å svare på spørsmål fra Montages-skribent Truls Foss og resten av publikum. Med variert innhold innen animasjon, fiksjon, dokumentarer og musikkvideoer, satte Amandus UNG standarden for en mangfoldig og kvalitetsmessig imponerende festival.

Blant de mest bemerkelsesverdige bidragene fra UNG-kategorien finner vi den visuelt fengslende The Letter (Simon Gjerde Tonev), en tåre- og bloddryppende krigshistorie fortalt fra tre perspektiver. Med et særdeles godt formspråk formidler Replay (Mirjam Thorkelsdottir) den tilstanden man befinner seg i når man må komme seg videre – i dette tilfellet etter et kjærlighetsbrudd. I Nebula Blues (Mone Frogg Christiansen) innkapsles en astronautdrøm i et dystert blått og lilla fargespill som reflekterer universets mystiske uendelighet. Svart/hvit hverdag (Ingvild Odine Hammer Hovda) er en intim dokumentar hvor filmskaperen bretter ut sin sårbarhet idet hun forteller om sin hverdag med sosial angst. Musikkvideoen Unge Morrapulere – «42» Remix (Philip Geertsen) i Atlanta-inspirert gatestil er et frempå, parodisk innslag som man ikke kan unngå å trekke på smilebåndet av.

Nivået på festivalens første dag har vært skyhøyt. Vi ser veldig frem til festivalens andre dag.

The Wall: David Kinsella

Av Andrea Brynildsen med Media og kommunikasjon ved Gausdal vgs

David Kinsella fortalte om hvordan det hele startet med en flytur hvor han møtte lederen for Nord-Koreas vennskapsallianse. Han fikk dermed sjanse til å dra til Nord-Korea for å lage film. Det ble fort klart at han ikke kom til å få lage en autentisk dokumentarfilm, så han bestemte seg for å bruke reglene deres mot dem. Ta i bruk fiksjonen og estetikken til Nord-Koreansk film. Nord-Koreanerne ville ha propaganda, de satt inn statister og bestemte alt han fikk lov til å gjøre nøye.

David Kinsella forklarte også at sensurbyrået gikk gjennom alle filene med film de hadde hver dag. Det han gjorde var å endre fil-navnet så de måtte begynne på nytt hver eneste gang. Slik klarte han å få med seg all filmen ut av Nord-Korea intakt. I Sør-Korea har han blitt kalt James Bond, og flere av de eldre er glade for at han har gjort situasjonen levende og relevant for den ynge garde. Mange yngre i Sør-Korea har blitt overeksponert og desinteressert i grusomhetene som foregår.

Han filmet også med animasjonen i tankene, mye vidvinkel osv. Det ble også stilt spørsmål om dukketrådene som var blitt animert på alle. En karakter (bestefaren) manglet disse, og hadde også en geit som forsvant og dukket opp igjen. Begge var for å symbolisere at har var klar over situasjonen, men spilte med.

En kort diskusjon oppstod rundt det universelle i filmen. Koblingen mellom skillet mellom Nord- og Sør Korea, og protestanter og katolikker i Nord- Irland i selve filmen, og reaksjonen etter en visning i Jerusalem og skillet mellom menneskene der. Veggene vi mennesker bygger mellom hverandre. Tematikken i filmen ble også tatt opp. Det å tenke kritisk og selvstendig og ikke blindt følge det vi blir oppfostret til å tro. Sitatet han trakk fram som understreker dette er: ‘’Hvis vi lar andre diktere virkeligheten blir vi ikke annen enn tankeløse slaver’’.

Filmen begynner med et utdrag fra en nyhetssending angående opptøyer i Belfast. David forklarte at dette var for å sette tonen og gi nødvendig informasjon om situasjonen man ser i filmen. Mot slutten sparkes en fotball over et gjerde mellom noen protestantiske gutter (en som er ment å være regissøren selv) og en gjeng katolikker på den andre siden, før den ikke returneres. Et spørsmål kom opp angående dette, og vi ble fortalt at det symboliserte en begynnelse på en endring.

Mange vil nok være ukomfortable med å kalle denne filmen en dokumentar. Selv om alt i filmen er fiksjon, er det også virkelig. En løgn som er fullstendig sann.

Min veg inn i filmbransjen

Av Daniel Røste og Sigurd Stigson Kvåle

Henrik Martin Dahlsbakken, filmregissør kjent fra filmene Cave (2016), Sensommer (2016) og Å Vende Tilbake (2015), hadde i dag et seminar om hvordan han klarte å få fotfeste i yrket, uten formell utdanning. Med å fortelle egne opplevelser og vise klipp fra sine filmer, får vi et godt innblikk på hvordan en manns utvikling i yrket har vært.

Dahlsbakken forteller om hvordan alt startet, da han i en alder av åtte begynte å filme grøsser-slapstick filmer, som startet hans regiglød. Fra grunnskolen gikk han over til media- og kommunikasjonslinja på Hamar, og begynte der på sin første kortfilm. Tiden Imellom (2010) ble hans første film, som handler om et forbudt vennskap pakket inn i en andre verdenskrig setting. Det ble allikevel hans neste kortfilm, Mannen fra Isødet (2012), som ble hans ”gullkort inn i bransjen”.

Ikke bedre enn sin siste film

Henrik forteller videre at det ikke er filmmiljøet som har vært viktigst, men heller publikum og fansen. Opp til da hadde han ikke prøvd seg på fiksjon, men det skulle hans neste film bli. Å Vende Tilbake (2015) ble hans første spillefilm, der Henrik sa at den var personlipreget og filmingen var ny og krevende, da hele innspillingen tok 13 dager. Filmen fikk blandet kritikk da den kom ut, men har blitt mer sett, og fått mer anerkjennelse etter en lang bane igjennom en rekke festivaler. Han viser også til sine siste filmer Sensommer og Cave som begge kom ut i 2016, og setter filmene opp mot hverandre estetisk. Han fører oss igjennom en rekke beslutninger han gjorde med stilvalg til hver av filmene, og understreker at han vil utvikle seg som regissør, at man må pushe seg selv for å bli bedre – ”er ikke bedre en min siste film”.

Henrik er heller ikke redd for å gi oss publikum en smakebit av kommende prosjekter. De Fredløse, Vandreren og Ona Fyr, som kommer ut neste år, viser han klipp og forteller historier rundt scenen, uten å gi for mye plott detaljer.

Skriver med en regissør tankegang

Henrik er tydelig en begavet mann, da han har stått som produsent, produksjonsdesigner, manusskriving, klipper og, selvsagt, regi på filmene sine. ”Jeg er alltid sjangerbevist når jeg skriver”, Henrik utdyper at han derfor ser for seg sekvensen når han skriver, og enkelte ganger tegner storyboards til sekvenser som kan være vanskelige filme.

Til slutt snakket han om et fremtidig samarbeid med filmproduksjonsselskapet Paradox, der han skal stå for regien på en SCI- fi film med Mads Sjøgård Pettersen i hovedrollen. Ut i fra teasere så virket den futuristisk, dystopisk, med en klaustrofobisk atmosfære satt på en asylum – interessante kompilasjonsfilm, der en sammenklippet filmsnutter fra forskjellige filmer gir oss en smak på stil, atmosfære, og hva som kan forventes til filmen.

Locationscouting 

Henrik Martin Dalsbakken,  holdt onsdag 22 mars også et foredrag og kurs rundt temaet locationscouting i sammenheng med Amandus filmfestival. Locationscouting er et særdeles viktig aspekt av film, som har store betydninger på filmens narrative, så vel som stilistiske, system. Dalsbakken foretrekker å ha henda på spakene når det kommer til scouting. Han setter seg ned, sjekker google maps, om han ikke finner noe der drar han til fjells med broren sin og lar falkeblikket flakke over den Norske fjellheim. Enkelte ganger kan en tilfeldig gård dukke opp i sidesynet mens han kjører rundt på jakt, og da har han det han trenger. Som regel er trikset å vite hva du leter etter når du er ute og scouter, men ofte viser locations seg å inneholde flere godbiter enn det manuset tillater. Da gjelder det å føye til noen ekstra linjer, slik at alle godsakene får komme med.

Vi gleder oss til Dahlsbakken neste film og ønsker han all lykke med hans kommende prosjekter.

Historisk filmseminar med Høgskoleforeleser.

Av Petter Terning med Media og kommunikasjon ved Gausdal vgs

På Lillehammer kino holdt Audun Engelstad, doktor i medievitenskap på Høgskolen i Innlandet, et innholdsrikt seminar om filmhistorie. Vi startet seminaret i moderne tid med Quentin Tarantinos Pulp Fiction (1994), og alle hyllestene denne regissøren sender til filmer fra fortiden. Engelstad viste oss klipp fra den ikoniske dansescenen, hvor inspirasjonen bak scenen kom fra, og tok oss dermed med bakover i tid med hovedfokus på dans og kriminalitet. Klipp fra 70-tallets discobølge med Saturday Night Fever (1977), New Hollywoods Bonnie And Clyde (1967) og mye annet. Den røde tråden gjennom seminaret var hvordan filmer har påvirket hverandre, hvordan regissører gjennom tidene har blitt inspirert av andre filmskapere og skapt sine egne verk. Vi avsluttet seminaret med et klipp fra Toget ankommer stasjonen (1895), tidenes første ordentlige ‘film’, og vi takker Engelstad for en lærerik historietime.

Lavbudsjettsfilm – Elisa Ferdinand Pirir

Av Erik Bogen og Kristoffer Fagernes med Media og kommunikasjon ved Gausdal vgs

Elisa Pirir har utdannet seg ved Den Norske Filmskolen. Hun startet Amandus tidlig på onsdagen med å snakke om lavbudsjettsfilm. I dette seminaret snakket hun om hvordan amatører kan enkelt lage billig film og få en inngang i filmbransjen.

Blant hennes viktigste punkter var at man burde få så mye gratis som mulig. Å være produsent går mye ut på å ringe rundt å spørre om tjenester. Som amatør er det ofte mange som ønsker å hjelpe til så lenge man viser vilje og engasjement til sitt prosjekt. På denne måten kan man få låne dyrt og eksklusivt utstyr. Pirir hadde for sin eksamensfilm fått lånt gratis dyre Red-kameraer som gjorde at filmen så mye mer profesjonell alene.

Et annet viktig poeng var å finne en samarbeidspartner tidlig som man kan jobbe mye sammen med. Produsent / regissør-relasjoner er blant de enkleste måtene å få en inngang til bransjen. Det gjelder også å tørre å spørre om ting og be om tjenester. Man må ikke være redd eller vente med å ta kontakt med folk. Folk er ofte mye snillere og hjelpsommere enn man tror.

Strukturering av filminnspilling – Joachim Joachimsen

Av Erik Bogen og Kristoffer Fagernes med Media og kommunikasjon ved Gausdal vgs

Den engasjerte Joachim Joachimsen fortsatte Amatør til Proff-serien med å blant annet snakke om hvordan en filminnspilling fungerer. Han fortalte hvordan han begynte lavest i hierarkiet som produksjonsassistent og hvordan man da kan komme seg inn i bransjen på den måten.

Videre ga han tips til å være en god produksjonsassistent. Han forklarte et system han kalte T.O.O.L. som står for hvordan man skal være som produksjonsassistent. Det står for Taktisk, oppmerksom, oppfinnsom og lynkjapp.

Han uttrykte videre noen tips og triks: Det er alltid en stor fordel å ha lappen. Det er også viktig å kle seg godt på innspillinger, de kan fort gå over mange timer. Å huske navn vil være lønnsomt der det gjør kommunikasjon lettere og man vil kunne skape et nettverk. Dette kan gjøres ved å kjenne igjen egenskaper og klær de har på seg osv. Det lønner seg også å være rask i alt man gjør og huske på å være høflig med folk uansett, samt samle på kvitteringer om man skulle legge ut for noen.

Til slutt fikk vi se på et manus som en av publikum fikk spille i og vi fikk se på og gå i gjennom en dagsplan fra en innspillingsdag fra serien, Frikjent.

Fra manus til storyboard og dreiebok – Alexander Turpin

Av Erik Bogen og Kristoffer Fagernes med Media og kommunikasjon ved Gausdal vgs

Den svenske ferdigutdannede filmstudenten Alexander Turpin, som bor i Oslo, tok foredragene videre med en intro i storyboard og når og hvor det er viktig eller gunstig å bruke det. Han var veldig engasjert i publikum og virket genuint interessert i å vite hvilke bakgrunner vi i publikum hadde. Han viste oss deretter 2 forskjellige klipp fra hans egne verk, samt et klipp fra Whiplash (2014).

Han gikk også gjennom og forklarte hva en dreiebok er, som i bunn og grunn er et skjema som gjør produksjonen effektiv. Man lister opp hva som skal filmes, hvor og når og hvem som tar del i det osv. Vi fikk også prøve å strukturere vår egen dreiebok ut ifra scenen vi så fra Whiplash.

Deretter forklarte han hvor viktig det er for skuespillerne å føle seg viktige. Man må derfor være positiv og hyggelig, selv om de ikke får rollen. Man må skape en positiv atmosfære ved å gjøre litt research på skuespillerne, gi dem venterom, tid til å tenke, fortelle dem hva som skjer, si at det ikke er noe som er feil, og at de kan spørre om de lurer på noe.

Til slutt nevnte han noen krav som ses etter under casting. Man vil se på personlig karakteristikk, prestasjon, samarbeid, kjemi og vilje, hvorav de tre siste var de viktigste i hans øyne.

Ideutvikling med Aleksander Turpin

Av Stefan Marstrander med Media og kommunikasjon ved Gausdal vgs

Ved ideutvikling viste Aleksander Turpin oss hvordan du kan forenkle en film og gi råd i hvordan du kan forandre lite på en fortelling, men samtidig få ut en interessant estetikk og tematikk. Han var på dette seminaret aktiv i å få dialog med publikum, her fikk han samtidig vist fram sine framgangsmåter på å lage en god film. Etter en stund bestemte han for å lage en liste sammen med publikum, hvor han tok for seg 15 kriterier en regissør bør ha når du skal lage film.

Turpin viste oss kortfilmer som Blogbrudar (2015) og Generation Mars (2016), hvor sistnevnte han har fått en viss anerkjennelse for, blant annet nominasjon som beste utenlandske studentfilm under Student Academy Awards 2016 i USA. Begge filmene handler om en fiksjonell reality-fortelling om to hovedpersoner som ønsker å bli kjendis via reality-tv. På slutten av seminaret ga Aleksander Turpin de yngre forskjellige råd på hvordan de skal forbedre eller forenkle sine egne filmer.