Dagsrapport fra Amandus filmfestival 2017, dag 2 (del 1)

Seriøsitet, intimitet og pretensiøsitet – Amandus STUDENT

Av Simon Holm og Erik Bogen med Media og kommunikasjon ved Gausdal vgs

I de første 29 utgavene av Amandus-festivalen var det kun konkurranser for ungdom opp til 20 år, men etter fjorårets sammenslåing med den norske studentfilmfestivalen har det oppstått en ny kategori: Amandus STUDENT. Dette er en arena for filmstudenter fra hele Norden å kjempe om den mest prestisjefulle prisen under fredagens utdeling av Amandusprisen.

Høgskolen i Lillehammer satte lista for dokumentarer med Truls Aagedals dypt introspektive dokumentar Meningen med livet, en brutalt ærlig gjenfortelling av hans kamp med, og seier over, depresjon. Også fra Lillehammer kom Husker du meg?, hvor regissør Ragnhild Nøst Bergem fulgte tre demenspasienter og deres kjære. Hun belyser hvor viktig kommunikasjon er for våre dagligdagse forhold, og viser hva som skjer når denne blir utelukkende ensidig. Filmen er en hjerteskjærende skildring av normale mennesker som ble ufrivillig fjernet fra samfunnet alt, alt for tidlig.

I fiksjonsjangeren var Westerdal representert i fleng, men høydepunktene kom fra andre steder. Sverre Matias Glennes Dønninger fra Nordland Kunst- og filmfagskole bruker kun en location og tre skuespillere til å fortelle en gripende fortelling om vennskap og kjærlighet, mens The Icelandic Film Schools Róbert Orri Petursson viser en ung skuespillerinnes vanskeligheter med å takle både karakteren og medskuespilleren sin gjennom en eneste 14-minutters tagning i Upstage. NTNU og Aalto ELO Film School bidro til å lette på stemninga med Glasshus (Erik Ivar Sæther, Nicolai Berg Hansson) hvor vi får direkte tilgang til slutten på et ekteskap og Paula Korvas Rehtori, nærmest en finsk versjon av The Office satt på en skole.

Av animerte innslag var det Mads Guldborg Bøge fra Den danske filmskolen som stakk seg ut med A day with dad, en hysterisk skildring av hva som kan skje når en far tvinges til å tilbringe en hel dag med sønnen sin. Amandus sin nye studentpris hadde altså en lovende start, men det er fortsatt rom for forbedring når de siste studentfilmene skal vises i morra.

Fem dumme spørsmål om Filmvitenskap

Av Erik Rolstad, Sean Fabian Andersen og Emil Ola Sletmoen (Gausdal vgs)

Selv om det ble litt internett-problemer i starten av foredraget, hadde han en plan-B. Søren Birkvad, en professor ifra Høgskolen i Lillehammer en lærer innen film- og fjernsynsvitenskap, holdt et foredrag om fem «dumme» spørsmål om filmvitenskap og ga svar på disse.

5 dumme spørsmål om film, og 10 enkle svar.

Hvorfor vi syns vi sex og vold på film er gøy?

-Vi kan se dem, men de kan ikke se oss. Avstand til fiksjon. Å forstå at det ikke er noe som foregår i sitt liv.

Hvorfor ligner alle filmer på det virkelige liv?

-Film som medium speiler verden direkte. Gir en realistisk opplevelse. Forståelig på alle språk, man kan vise følelser og handling med bilder. Bilders formidlingskraft er ufattelig stor.

Hvorfor følger vi bedre med i en film enn under et foredrag om film.

-Fordi filmen er sanselig. Fordi filmen forteller historie og fordi filmen forteller historier om deg. Han brukte flere referanser til filmer for å forklare hva han mente. (Saving private Ryan) (The Godfather)

Hva betyr det når noen hoster i en film?

-De kommer til å dø! Alt i en film har en betydning. Ting er ikke tilfeldig. Alle elementer har en funksjon, og vi programmeres til å reagere på en bestemt måte.

Hvorfor er en film aldri «bare en film»?

-Fordi det er filmen som har lært dere å kysse.

Birkvad ønsket å gi oss som publikum elementær og grunnleggende informasjon og svar på spørsmål om filmvitenskap. Han var veldig flink til å forklare og var engasjert og underholdene å høre på. Tiden gikk fort og han grep publikum. Flott for oss som var der, synd for alle andre.

Presentasjon av filmskoler og andre bransjeaktører

Av Henrik Granum og Jon Kristian Sagdalen (Gausdal vgs)

Torsdag 23.mars var det klart for presentasjon av filmskoler og andre bransjeaktører. På Lillehammer Kino møtte flere opp for å få informasjon om de ulike skolene og studieprogrammene. Westerdals, Den norske filmskolen og Høyskolen i Innlandet var skolene som presenterte sine studietilbud.

Høyskolen i Innlandet har tre forskjellige studietilbud. Ola Dahl, undervisningsleder ved TVF Lillehammer, presenterte TV-fagene i Lillehammer. Han kunne fortelle at skolen er kjent for å ha moderne og profesjonelt teknisk utstyr og fasiliteter. Ved TV-fagene i Lillehammer kan man fordype seg innenfor teknikk, regi eller ledelse. TVF har nære samarbeid med bransjen, blant annet TVNorge, TV2, NRK, MONSTER og Aftenposten. Studentene har også utplassering i løpet av studietiden, og kan omtrent velge fritt mellom nevnte samarbeidspartnere. Noen av studentene har blant annet jobbet i Monster, Fabelaktig, Barne-Tv produksjoner, Ungdoms-OL og Birken.

Høyskolelektoren, Anne-Lise With, kunne fortelle om et årstudium i film- og fjernsynsvitenskap. Studiet består av fire forskjellige emner. Disse er film og fjernsynsbransjen, filmhistorie, fjernsynsemne, og kritikk og kulturformidling. Anne-Lise forteller at tilbudet passer godt for de som ønsker kunnskap om film- og fjernsynsmedier.

Kulturprosjektledelse er også et tilbud ved Høyskolen i Innlandet. Johan Fredrik Urnes kunne fortelle at dette innebærer å jobbe med filmfestivaler, musikkfestivaler, utstillinger, forlag osv. Studentene arbeider mye med å finansiere, organisere og koordinere et arrangement. Dette studietilbudet er et treåring bachelor eller et årstudium.

Den norske filmskolen består av 48 studenter, derav en som presenterte deres tilbud. Han fortalte at skolen tar inn studenter annethvert år, og har 8 forskjellige linjer. Disse dekker alle feltene av en filmproduksjon, som foto, manus, klipp, lyd, spesialeffekter osv.

Westerdals tilbyr en avdeling for film, tv og spill. Blant annet kan skolen tilby studier innenfor spilldesign, 3D-grafikk, manus, lyddesign, film og tv. Studentene ved denne avdelingen har samarbeid med blant annet skuespill og maske- og hårdesign studenter.

Det var stort engasjement for presentasjonene blant både publikum og for foredragsholderne.

Skuespill i sentrum

Av Sigurd Stigson Kvåle med Media og kommunikasjon ved Gausdal vgs

Mange husker sikkert NRK’s gamle fjernsynsteater, eller den fine bølgen av sosialrealisme i Norsk film på 70 tallet. En kan si mye fint om skuespillet der, men samtidig er det ikke alltid at scenekunstens teatralske utrykk oversettes likegodt på lerretet. Ett alternativ til dette er den russiske skuespilleren/regissøren/teaterlederen Konstantin Stanislavskijs «metode», og det var denne metoden den unge filmskaperen Magnus Myrmel holdt foredrag om torsdag 23. mars.

Myrmel forklarte at Stanislavskij ville vekk fra den deklamerende stilen som dominerte scenekunsten på denne tiden, og konstruerte dermed ett system for skuespillercouching som helte mer mot det naturalistiske. Det som plaget Stanislavskij var at skuespillere brukte overdramatisk kroppspråk og stemmebruk for å formidle følelser de ikke selv følte når de opptrådte. Han mente at skuespillere skulle føle og tenke som karakteren, noe han kalte gjennomlevelseskunsten. For å oppnå dette brukte Stanislavskij lang tid på å preppe og teste skuespillerne sine, noen ganger et helt år. Preppingen innebar spørsmål og intervjuer med skuespillerne, der de skulle klare å forklare hvorfor karakteren deres gjorde som han gjorde, var som han var og vill som han ville.

Dette var dog en noe tidkrevende måte å gjøre ting på, så Stanislavskij valgte å angripe oppgaven fra en litt annen vinkel. Nå handlet det ikke lenger om månedsvis med forarbeid, men heller om å kaste skuespillerne ut i situasjonen de skulle spille, for så å analysere sekvensen. En ting Stanislavskij fant ut av var at det lønnet seg å stille skuespillerne «hva hvis» spørsmål. «Hva hvis det står en morder utenfor døren?». På denne måten kunne skuespilleren koreografere seg litt selv, men ett problem som oppsto var at en skuespillers reaksjon kunne være helt ute av takt med spillets diskurs. Dermed ble spørsmålet «Hva må til for at jeg skal gjøre det karakteren min skal gjøre i denne scenen?»

Myrmel sier han selv har hatt stor bruk for Stanislavskijs system når han selv lager film. Ved siden av å være regissør dirigerer han og jobber mye med skuespillerne sine. Før foredraget viste han en kortfilm han selv hadde laget, kalt «Frysninger», som skildrer et incestuøst forhold. Her krevde det at komplekse forhold og emosjoner ble formidlet tydelig og troverdig på kort tid. Myrmel fortalte at det iscenesatte mange flere scener enn det som var vist i filmen, for at skuespillerne skulle lære og skjønne hvordan karakterene deres forholdt seg til mennesker, hvordan deres hverdag var og hvordan de skjulte forholdet sitt for resten for resten av verden. «Frysninger» ble laget da Myrmel gikk filmregi ved Nordland kunst- og filmfagskole. Stanislavskijs system kom Myrmel til utsetting da han var i villede angående hvordan ting skulle gjøres, men det kom uheldigvis etter han havnet i en stressrelatert bilulykke. Uansett, takk herren for Stanislavskij.

3 foredrag om 3 forskjellige temaer

Av Tor Even Halla og Tobias Magnus (Gausdal vgs)

Torsdag den 23 februar ble det holdt en rekke spennende foredrag på Plan B. Rick Salmon, Isak Eymudsson og Øystein Refseth tok for seg temaene mingling, co-produksjon og filmdistribusjon. Flotte presentasjoner på en snau time fanget de unge filmskaperes interesse.

Minglekurs: Entreprenør, forfatter og amerikaner Rick Salmon holdt en god presentasjon der han snakket om «networking for filmmakers». Han ga gode ideer og tanker om hvordan og hvorfor det er viktig å kunne kommunisere med et publikum. Under foredraget understrekte han hvor viktig et godt førsteinntrykk er. Det å kunne gjøre et godt førsteinntrykk, ha god påvirkning, karisma og skape kjemi er nødvendig for å skape seg et godt nettverk innen filmskapning.

CO-produksjon: Filmprodusent Isak Eymudsson forklarte fordelen av det å kunne ha en co-produksjon ved filmskapning. Han var produsent i den prisvinnende filmen The commitee, som var finansiert av både Norge, Sverige og Finland. Han nevnte at co-produksjon gir mer penger, men samtidig gjør produksjonen dyrere. Det skaper et kulturelt samarbeid over land, profesjonalitet og mer økonomi til filmen. Isak nevnte også at produksjonen av the commitee koster 2,4 millioner kroner.

Filmdistribusjon: Filmdistributør for selskapet Mer Film, Øystein Refseth hadde foredrag om det å distribuere film. Oppgaven til en distributør er å selge film til tv, kino, netflix osv. Man skal stille seg følgende spørsmål da man skal formidle filmen; Hvem skal se filmen? Hva skal pressen skrive? Hvem skal man selge filmen til, og hvordan skal filmen presenteres? Til slutt var det også nødvendig med tilgjengeliggjøring. Hvordan man skal formidle og hvordan man kan skape en kontakt med publikum.

Dagens seminar på Plan B har vært for alle som deltok lærerik og interessant.

En sterk kunstfilm

 Av Stefan Marstrander med med Media og kommunikasjon ved Gausdal vgs

Etterskjelv ble vist i dag på Amandus Filmfestival. Dette var en sterk og gripende film som etterlot publikum i dyp stillhet.

Filmen handler om en ung gutt som heter John og som kommer hjem etter å ha sonet i 2 år for en kriminell handling. Produsenten sier selv at filmen handler om hvordan det er å være mann og belyser et vanskeligstilt fenomen i Sverige.

Publikum levde seg inn i filmen og etter et dramatisk høydepunkt tok filmen slutt og hele salen ble stum. Det var tydelig at historien rørte noe ved alle.

Etterskjelv ble filmet på 35mm film og har et rolig tempo der kameraet står mye stille. Skuespillet er overbevisende og alle gjør en strålende jobb. Det hele gir filmen en autentisk og nær opplevelse av handlingen.

Filmen har ikke gjort så stor suksess i Sverige, men har vært med på 90 festivaler verden over.

Etter visningen ble det holdt en Q&A der Madeleine svarte på spørsmål. Hun hadde blant annet noen tips til unge filmskapere; Lær alt, ta kritikk og pitch ideene dine mye.