Lær fra mesteren: Stanley Kubricks bruk av «praktisk lys»

I alle fall i følge denne YouTube-videoen, som ser nærmere på hvordan Stanley Kubrick brukte praktisk lys som en måte å lyssette scenene sine på.

Klassisk Hollywood-lyssetting innebærer en lysstruktur med tre kilder: et hovedlys som lyser opp skuespilleren forfra, et fyllys mer fra siden som skal fjerne de harde skyggene, og et baklys (eller «spisslys») som skal skille skuespilleren fra bakgrunnen. Dette kalles gjerne for trepunkts lyssetting. Disse lyskildene er alltid off camera, og kan gjøre at scenen fremstår som litt urealistisk: Det gjør at subjektene i bildet ser pene ut, men hvis du begynner å lete etter skygger og logikken i lysretningene, gir det ikke alltid helt mening. Se for eksempel på dette bildet fra The Philadelphia Story fra 1940:

Katherine Hepburn og James Stewart stråler i bildet, men hvor kommer egentlig lyset fra, og hvor er skyggene?

Praktisk lys vil derimot si lyskilder som er en del av filmens mise en scène – det som er i bildet. I stedet for å bare bruke lyskilder bak kamera, er disse lysene plassert i bildet for å gi en mer troverdig følelse av rommet. Om vi ser lyset som en del av scenen gir det meningen at skuespilleren ikke nødvendigvis er like godt opplyst hele tiden.

Lyssettingens logikk er én ting, men lys som en del av det estetiske uttrykket er også et viktig aspekt. 2001: En Romodyssé (1968) hadde ikke vært det samme uten de futuristiske lyspanelene inne i romskipet, og

Aller tydeligst er det kanskje i mesterregissørens siste film, Eyes Wide Shut (1999), der det knapt er et bilde uten en eller annen form for lyskilde. Bildene er fylt opp med glinsende julelys i alle farger, noe som skaper den helt spesielle stemningen som filmen har.

I Eyes Wide Shut er bruken av praktiske lyskilder svært påfallende, og bidrar til å skape den distinkte atmosfæren som filmen har.

Se hele videoen til YouTube-kanalen Entertainin the Elk i toppfeltet.