Kraften i filmklippen

Historien i en film fortelles tre ganger, sies det. Først i manusstadiet, deretter i produksjonen, og så til slutt i klippen. Og det er siste steg som blir stående.

Det er lett å undervurdere hvor enormt viktig klippearbeidet er, og hvor stor kraft (pun-intended) filmredigeringen har på å forme den ferdige filmen. Noen tenker kanskje at redigeringen først og fremst handler om å sette scenene sammen i rekkefølgen som de skal være, men i dette videoessayet fra Rocketjump, får vi se hvor enormt viktig det var at riktige beslutninger ble tatt i klippen til Star Wars (1977).

I essayet får vi vite at George Lucas viste frem en tidlig versjon av filmen til sine venner Steven Speilberg og Brian DePalma, der særlig sistnevnte uttrykte stor skepsis til det de fikk se. Mye av handlingen hang ikke på greip, og tempoet i fortellingen var helt feil. Men ved hjelp av tre dyktige klippere, inkludert Lucas daværende kone, Marcia Lucas, fikk de gjort om mange av scenene, og reddet det som fort kunne blitt et middelmådig komma i filmhistorien.

En viktig endring som ble gjort var for eksempel å vente med å introdusere Luke Skywalker til et godt stykke ut i filmen. I en tidlig versjon kryssklippes det mellom Darth Vaders jakt etter planene til Dødsstjernen ombord i romskipet til Prinsesse Leia og Luke Skywalker som kikker opp mot himmelen og kan se glimtene fra romkampen. I den endelige versjonen blir ikke Luke introdusert før karakteren hans faktisk får en betydning for handlingen, noe som gjør filmen mer fokusert.

Se hele videoessayet ovenfor, hvor du også kan se hvor stor forskjell det var på avslutningen i den originale versjonen, og hvordan klipperne greide å gjøre store endringer med noen relativt enkle, men smarte løsninger.