Sommeren 1981 i Italia, ankommer den Amerikanske studenten Oliver (Armie Hammer) en rik Italiensk overklassefamilie, hvor hans tilstedeværelse vil ha en stor innvirkning på familiens sytten år gamle sønn Elio (Timothée Chalamet).
I Call Me by Your Name, er Elio vitne til at hans omverden blir fascinert over atletiske lærde Oliver. Hans sjarm bringer en forfriskende tone til familien, med slang og karisma. Forvirret over sin interesse over Oliver, blir Elio i en sterk indre konflikt med sin kjæreste og sin seksuelle identitet.
Med en vanskelig tolkning av alderen til karakteren Oliver, føles dette som en myk-pornografisk fantasi fra regissøren selv. Filmens mangel ved å ikke sette spørsmålstegn på aldergapet mellom en naiv syttenåring og en mann nærmere tretti byr på en ukomfortabel seeropplevelse for noen. Særlig undertegnede fant det ubehagelig. I boken filmen er basert på, er Oliver 24 år, men filmen nevner det aldri.
Hvor lignende filmer som Summerstorm (2004) og My Summer of Love (2004) har en mer melodramatisk tone, er denne filmens lydbilde og karakterer mer subtilt fremstilt. Det er en sterk indre konflikt grunnet tiden filmen er satt i. Den minner mer om Vannliljer (2007) og Summertime (2015) i sitt filmspråk og tone, men problemet med psykologien rundt aldergapet drar filmen ned.
Filmens styrke ligger i dens miljø, og hvordan klare, vakre farger spiller inn i bildet for å virke nærmest som en reklame for Italias vakre natur og historiske kultur. Dette fungerer igjen nærmest som en egen karakterer i seg selv. Ved flotte bilder av omgivelsen som er «typisk» Italienske, arkitektur, statuer og en stadig påminnelse over landets gamle kultur, gir det filmen et preg som kjærlighetsbrev til sitt opphav.
I tillegg til å ha vunnet flere priser under Golden Globe i år, er filmen også nominert til å vinne beste film, beste mannlige skuespiller (Timothée Chalamet) og beste historie (James Ivory). Call Me by Your Name går for øyeblikket på kino over hele landet.