Med hele 13 Oscar-nomineringer har regissør Guillermo Del Torro igjen presentert en uvanlig fortelling i The Shape of Water, som er visuelt nydelig å se på. Førsteinntrykket er at den er litt merkelig i fortellerstilen, og flere scener får deg til å røre litt ekstra på deg i setet. Samtidig er den så godt presentert, og med eksepsjonelle skuespillerprestasjoner flyter det hele sammen til en vakker film, med en typisk «én mot alle» handling.
Vi møter Elisa Esposito, spilt av den fantastiske Sally Hawkins, som vaskehjelp på et forskningslaboratorium i 60-tallets USA. Elisa er stum og er til gjengjeld veldig ensom på grunn av dette. Omgivelsene gjør at man får en veldig «Area-51 følelse», da alt rundt henne er veldig hemmelig. En dag får laboratoriet inn en mystisk skapning som Elisa får øye på. Dette blir starten på en forvirrende kjærlighetsreise for henne i The Shape of Water.
De to oppretter en kjemi ulikt mye annet vi har sett, og følelsene strømmer fra første møte. Selvsagt blir det komplikasjoner, hvor sikkerhetsmannen Richard Strickland (Michael Shannon), står i veien og skaper vanskeligheter for de involverte. Som en superkonservativ og kontrollerende maktperson, står Strickland i sterk kontrast til Elisas rolle; skjør og anonym. Hun ha få, men gode venner rundt seg, som i tillegg til å støtte Elisa sliter med sitt. Det blir en kamp med tiden for å redde både menneskeskjebner og vesenets liv.
Alt i alt omhandler filmen kjærlighet, og følelsen av å være alene mot alle. Som en stum kvinne står Elisa veldig ubeskyttet mot den amerikanske regjeringen og gjør alt hun kan for å redde denne mystiske skapningen. Sally Hawkins spiller Elisa fremragende i denne filmen, og er en svært sympatisk karakterer for seeren. Vi heier på karakteren gjennom hele filmen.
Ikke minst er The Shape of Water helt utrolig vakker! I alt den foretar seg. Bilder, lyd, musikk. Alt stemmer og skaper en atmosfære man regelrett blir sugd inn i. Det er ikke vanskelig å se at dette er en Guillermo del Toro-film. Fantastisk fortellerkunst blandes med et mørkt og visuelt strålende bakteppe. Det brutale er brutalt, det skjøre er skjørt og det romantiske er romantisk. Alt er til å ta å føle på og du formelig drukner i inntrykk, på en meget positiv måte.