Utvelgelsesprosessen av de Amandus-nominerte filmene 2018

Utvelgelsesprosessen – Hvordan var det å se alle filmene?

Vi satte av en hel helg til å se alle filmene, så til sammen tok det oss tre dager å komme gjennom alle de omkring 300 innsendte filmene! Vi så på film fra klokken 11 på formiddagen, til sent på kvelden. Selv om det føltes lenge ut, så gikk tiden veldig fort. Det var hele tiden nye, spennende og interessante vinklinger, fortellinger og stemmer. Fokuset skiftet hele tiden – det var som å en berg-og-dalbane av følelser. Dette er absolutt noe jeg vil gjøre igjen, det var aldri et øyeblikk hvor noen av oss så på klokka eller kjedet oss!

Hva var din antagelse om filmene før du så dem?

Jeg har aldri sett mange studentfilmer, hvis det har vært tilfelle har jeg sett filmer fra regissører før de ble «kjente». Jeg hadde en vag antagelse om at SKAM kanskje ville ha hatt en større innflytelse på filmene enn det hadde. Ellers var jeg ganske så usikker på hva vi ville se.

Hva var forskjellen på kategoriene Junior og UNG?

Som barn har man denne sprudlende kreativiteten. Derfor antok jeg at filmene i Junior-kategorien ville være en slags psykedelisk reise ned i bevisstheten til sukkergira barn – slik man ser i et kaleidoskop. Det stemte! Mange av filmene som dessverre ikke ble valgt ut hadde dette som en fellesnevner. Det ble lekt mye med geografi, fysikk og naturlover.

Pre-juryen er klare for å snurre film!

De som har sendt inn filmer til UNG-kategorien er i alderen 16-20, eller med andre ord: i puberteten. Da kan man ha et veldig annerledes syn på verden og seg selv som individ i forhold til andre. Her var historiene oftest sentrert rundt deres hverdag, og hvordan det kan være å vokse opp annerledes. Temaene strakte seg fra økonomi, etnisitet, kjønn, legning og til mental helse. Sistnevnte er noe vi som valgte ut filmene snakket om underveis. Det var nesten skremmende hvor symptomatisk det var at majoriteten av disse filmene omhandlet depresjon, selvmord, ensomhet og hvordan teknologi hadde en finger med i spillet, enten positivt eller negativt. Nå skal det sies at det ikke bare var trist, og det var overraskende nok en del homager til stumfilm og film-noir! Her var det mye spennende, fra klassiske sjangerkonvensjoner til eksperimentelle verker som gjorde at vår forkjærlighet for film ble stimulert.

Hvordan er utvelgelsen av filmene?

Til hver film vi så tok vi notater for oss selv, etter å ha sett rundt 10 filmer diskuterte vi hva som fungerte og ikke fungerte i plenum. Siden flere av filmene var like enten gjennom tematikk, sjanger eller utførelse var det viktig å finne den «beste» av dem, så man ikke endte opp med flere av samme type film. Det hele gikk ganske greit når vi fikk tempoet i gang, og hørte på hva alle hadde å si. Vi diskuterte nok filmene lengre enn vi hadde tid til, men personlig mener jeg det var veldig viktig å snakke om filmene. Til tross for at en film kan ha dårlig lyd eller kornete bilde, kan tematikken være viktig, historielinjene være fascinerende eller manuset være morsomt.

Når man skal se over 300 filmer er det lurt å sette seg godt til rette.

Var det forskjell på kvinnelige og mannlige regissører?

I Junior-kategorien var det ikke store forskjeller om det var jenter eller gutter som hadde laget filmene. De var grensprengende hva det gjelder farger og innhold på «begge sider». I UNG-kategorien begynte vi derimot å se distinktive forskjeller. Kvinnene sine filmer handlet ofte om identitet, kropp, selvhat og hvordan det er å være kvinne. I lys av #MeToo kampanjen tok mange opp viktige problemstillinger som angår kvinner (og menn) i alle aldre: voldtekt, relasjonsproblematikk, kroppspress, selvskading og usikkerhet rundt andre kvinners oppfattelse av dem selv. Mennene på sin side var mer sentrert rundt å utforske sjangre, men også mental helse, dog ikke innenfor samme områder som kvinnene utforsket. Her var det mer tematisert rundt avhengighet, mistroende forhold til psykiatrien og ikke minst seg når det gjaldt vold.

Hederlig omtale

Én film jeg ble litt meg for at ikke kom med var en sjokk-komedie som visste selv at den ikke var grundet i en virkelighet vår egen, så den hadde flere øyeblikk som toppet seg selv. Brynjulf heter den og var en fantastisk opplevelse! En annen dokumentar som hadde mye potensiale var Fredrikstad Queens, som omhandlet en gruppe jenter som spilte Amerikansk fotball. Her var det fokus på solidaritet og at sporten var det viktigste uansett fysikk, bakgrunn og om man var feminin eller maskulin.

Lars lurer på hvilke filmer som skal velges ut.

Hva har du å si til de som ikke kom videre, og de som vil sende inn filmer til neste år

Til de som ikke kom videre vil jeg gjerne si at alle sammen som har vært involverte har gjort en god jobb, for det var aldri mangel på kreativitet og referanser til pop-kultur som åpenbart er en stor inspirasjon. Man kan gjerne se på vinnere og hvordan da har laget film, eller forsøke å nyansere ideer og muligheter. I mange tilfeller var det ofte et én ting som fungerte og en annen ikke.

Til dere som vil sende inn filmer, så er det til stor glede for oss alle involverte i Amandus. Vi er alle sammen lidenskapelig opptatt av film, og tar dette svært alvorlig. Det kan aldri bli for mange innslag.

Lars har kun vært med i utvelgelsen av Junior og UNG programmet.