Ellen Tejle åpner foredraget sitt med å snakke om lønnsforskjellene i Sverige. I gjennomsnitt tjener menn 3,5 millioner mer enn kvinner i løpet av et liv. Hun forklarer at noe av svaret ligger i at vi alle ubevisst dømmer menn og kvinner forskjellig. Er det rettferdig?
I et eksperiment som ble utført, hadde man to helt identiske dokumenter. Det ene ble signert med Martin, det andre med Martine. Det er altså kun én bokstav som skiller de to navnene, likevel fikk dokumentet ulike tilbakemeldinger på bakgrunn av om det var en «mann» eller «kvinne» som signerte. Resultatet var at der mannen hadde signert fikk man tilbakemeldinger som «godt skrevet», «smart», «overbevisende» og «omtenksom». I motsetning til kvinnen: «rotete», «usympatisk», «dumt» og «forstår ikke hva hun prøver å si». Det interessante er at både kvinner og menn dømmer kvinner hardere. Dette eksperimentet har blitt gjort flere år, resultatet er det samme. Vi lurer oss selv til å tro at kvinner er dårligere enn menn.
Ellen gjorde også sitt eget eksperiment ved at publikum holdt om røde/grønne lapper hvis de blant annet trodde en film bestod Becdel-testen eller ikke.
I TV-serien 24 så man for første gang en sort mann spille en president (Dennis Haysbert) som publikum likte og hadde sympati for. To år senere begynte Barack Obama sin kampanje for å bli president i USA, og vi vet jo alle hvordan det endte. Trenden sier at det er lettere å godta noe, hvis man har sett det på TV eller film først. Kvinner i film utgjør 30% av de som snakker på skjermen. Når de da får taletid blir de ofte sett på som sexobjekter, noen som må reddes, eller de får bank av en mann. Dette er de ekstreme tilfellene, likevel er det ofte slik kvinner blir fremstilt. Dette har ikke endret seg siden 1940-tallet. Frem til barn er fire/fem år, svarer gutter og jenter at de vil bli det samme. Etter dette begynner jenter å svare at de vil bli «mamma», «kjæreste», «kone» eller «prinsesse». Det hjelper ikke å ha en kvinnelig hovedrolle, for selv i f.eks. Mulan har hun kun 23% taletid. I Alladin er Jasmin en sterk karakter, likevel har hun bare 10% taletid. Skjønnheten og Udyret: Belle 29%, Pochahontas: Pochahontas 24%.
https://www.facebook.com/arating/videos/933717130081921/
Bechdel-Wallace testen går ut på at minst to kvinner med navn (ikke bare «kjæresten til»), snakker med hverandre om noe annet enn menn. Det er ganske vanskelig å tenke seg når man nevner filmer som Pirates of the Caribbean, Deadpool og Manchester by the Sea. Bytter man kvinne mot mann, er det ikke like vanskelig å se for seg. Et godt eksempel er likevel norske Skam, som ofte har både jenter og gutter som prater med hverandre om annet enn det andre kjønn.
Ellen Tejle med festivalsjef Linda Steinhoff.
Da Ellen Tejle ble spurt om hennes kino var god på likestilling svarte hun alltid «ja, selvfølgelig!». Men etter å ha blitt stilt det samme spørsmålet i flere år ville hun finne ut om det faktisk stemte. Det gjorde det ikke. Hun bestemte seg for å ta i bruk Bechdel-Wallace testen og utviklet det til A-märkt. Hvis en film bestod testen fikk den et «A-märkt»-stempel, på den måten blir det et positivt tegn på at filmen har bestått. På denne måten har Sverige faktisk blitt best i verden på likestilling på film, dog er fremdeles 86% av regissørene mannlige. Det sier sitt.
Alicia Wikander har vært en stor påkjemper for likestilling i Sverige. Hun er nå aktuell i rollen som Lara Croft i Tomb Raider.
Hvis man trodde at det stod dårlig til med kvinnelig representasjon på film, er det dårligere med minioritetsgrupper. Hvem dør alltid først i filmer? Den sorte karakteren. Og hva blir den sorte karakteren assosiert med? Kriminalitet. Dette påvirker hvordan mennesker ser på andre mennesker. Men hvem har ansvar?
Daisy Ridley med hovedrollen i Star Wars, med John Boyeg.
Svaret kan man lete etter mange steder, men en ting man må, er å gå nye veier. Som vi har sett har det ikke vært forandringer på film siden 1940-tallet når det gjelder representasjon. Hidden Figures, Star Wars The Force Awakens og Black Panther er med på å endre dette. Plutselig har vi både kvinner og minioritetsgrupper i hovedroller, uten at de er «dama til» eller er skurken i en film. Uten å konkludere for mye, må forandringen starter med oss selv, og hva slags historier vi velger å vise på film og TV.
Helt til slutt, en liten tankevekker: Ellen Tejle viste oss denne videoen, hvor barn skal velge ut hvilken dukke som er «snill», «pen» og «smart». Svaret overrasker kanskje mange.
Les mer her: https://amandusfestivalen.no/input/?p=2099
Eller test filmer i Bechdel-testen her: http://bechdeltest.com/