Å spille inn en sexscene er ikke bare vanskelig for skuespillerne, men også for regissøren. Trygghet er et ord Alexander ofte gjentar og understreker at trygghet er litt av oppskriften på en vellykket sexscene. Det har han selv erfart når det er han som har laget film.
Filmregissøren Alexander Kereklidis Turpin har selv studert ved filmskolen i Lillehammer. Gjennom et seminar ved Amandusfestivalen, legger han frem hvordan han selv opplever å lage sexscener i en film. Han innrømmer at han ikke er noen ekspert, men at han kan si noe om det, da han selv har erfart hvor vanskelig det kan være. Ikke bare for skuespillerne, men også for regissøren. Trygghet er et ord han gjentar og understreker er litt av oppskriften på en vellykket sexscene.
Alexander taler direkte til publikum og spør om noen har laget sex scener selv i film. Noen beskjedne hender strekker i været. En tydelig spent og litt flau stemning brer seg i salen. Så spør han om noen har laget klinescener på film. Enda flere beskjeden hender strekkes i været. Han peker ut noen som ivrig forteller hvordan de opplevde å spille inn en sexscene, og det oppleves fort at han i publikum har erfart mye av det samme. Det er tydelig at det er mange filmskapere i rommet.
Alexander viser scener både fra sine egne filmer og fra Bergmanfilm, hvor hans inspirasjon er hentet fra. Spesielt synes han det er imponerende hvordan scener hvor det snakkes om sex kan virke bergtagende, imot å vise selve sexen. Her settes publikums fantasier i sving. Bergman har klart dette ved å la en kvinne fortelle en annen kvinne om engang hun hadde trekant. Fortellingen fortelles med veldig god innlevelse, slik at sexbildene kun eksisterer i publikums hoder.
Sex kan klines opp etter lerretet på utrolig mange forskjellige måter. For eksempel ved bruk av humor, lidenskap, sorg, kjærlighet osv. Alexander forteller publikum på hvilke måter man kan gjøre dette. Mye ligger i castingen og forarbeidet mellom settet og skuespillerne. Som regissør er det viktig å være tydelig på hva man vil fortelle, og på hvilken måte man vil fortelle det. Selv har han en gang brukt sin egen kjæreste og laget en bildeserie for å demonstrere hvordan han ville at sex scenen skulle se ut. Han understreker også at det er viktig at skuespillerne må være trygge på hverandre, og at så mye som mulig er avtalt på forhånd om hvordan ting skal gjennomføres under innspilling. Forskjellige øvelser kan også være nyttig i en prosess på å bli trygg på sin motspiller.
Han avslutter ved å vise en enormt lang sexscene fra filmen «Blå er den varmeste fargen», hvor det kommer opp en heftig diskusjon om hvorfor den ene sexscenen i filmen er så utrolig lang. Verken han eller noen i salen kommer frem til en god nok konklusjon. Hva vil regissøren fortelle? Lot han det gå litt for langt? Hvorfor opplever publikum denne scenen så kjedelig og langtekkelig når filmen ellers er så knallbra?