To av de fire skaperne av serien «Hvite gutter» ankom Lillehammer kino for en aldri så liten prat om deres nye serie. Torjus Tveiten og Eirik Hvattum Bjørnstad gikk begge på Westerdals der de utdannet seg som manusforfattere. De ønsket å lage sin egen serie skrevet ut ifra tidligere erfaringer, og kom da opp med serien Hvite gutter.
De starter foredraget med å vise åpningsscenen fra episode én som får god mottakelse fra publikum. Deretter blir det lett prat der de forteller om sine tanker da de gikk på Westerdals. De snakker om sin begynnelse sammen i praksis på Feelgood scene og TV der deres arbeidsoppgaver gikk ut på å hente kaffe. De fikk en mentor som hjalp dem med å skrive en tv-serie, spesielt hvordan man skal få ut et budskap på riktig måte. De presenterte sin idé til feelgood som ga dem en liten sum til en pilotepisode, det dekket kun en kameramann og en lydmann. Klippingen av pilottraileren måtte de gjøre selv da summen ikke dekket dette. Det tok ca. to måneder da de faktisk måtte lære seg å bruke Adobe Premiere (redigeringsprogram) fra bunnen av.
Da traileren var ferdig ble den godt tatt imot, deriblant av Thomas Giertsen som viste klippet til sjefen i TVNorge, som igjen valgte å gi dem en sjanse. Med en tidsramme på tre måneder fikk de da i oppgave å skrive ti episoder til sesong 1. De fikk et budsjett på ti millioner og var nå klare for å filme.
Med så unge manusforfattere med lite erfaring var det ikke overraskende at de fikk et såpass lite budsjett (Lite i forhold til mange lignende serier). Tidsrammene var korte og problemene hopet seg opp. De forteller at de gikk gjennom manus på mandag, begynte så å filme tirsdag-torsdag og brukte rundt to uker på å klippe én episode. Torjus Tveiten spesielt forteller om utfordringene ved å være både manusforfatter og skuespiller i samme serie. Noen scener ble ikke akkurat som håpet på, men som han selv sa så er det bare å forvente når man står i den posisjonen. Med mye støtte fra teamet rundt gikk filmingen overraskende bra ut ifra deres egne forventninger.
Tojus og Eirik viser informasjon om sine fire hovedpersoner, og hva som gir de en egen personlighet. Når man har fire sterke karakterer er det viktig at de ikke smelter for mye i hverandre. «Vi skal ha mulighet til å se forskjellige gode og dårlige sider hos hver enkelt, og det er nettopp dette karaktergalleriet som gir historien en dybde» forklarer de. Med tre av fire manusforfattere fra vestkanten, hadde de nok erfaring til å dra frem de verste stereotypene, og muligheter til å gjøre narr av dette.
Flere av scenene i serien er skrevet ut ifra tidligere opplevelser hos manusforfatterne, som gjorde det spesielt morsomt å skrive en serie som dette. Det var flere scener der de tenkte «Nei dette kan bli litt for drøyt», og viser oss flere av disse. De ble på ingen måte mottatt med avsky, heller det stikk motsatte som førte til en god diskusjon rundt hva som blir for drøyt for TV og ikke. Forståelig nok benyttet de mye av tiden på slutten til å få respons fra publikum om hva nettopp de syntes om serien. Det var mye gode spørsmål rundt selve yrket og hva som må til for å havne der de er i dag.
Tv-serien kan du se på Dplay.