Å portrettere norske musikere på film

INPUT / Artikkel, Video

Helaftens musikkdokumentarer om norsk musikk er en relativt sjelden sjanger innen norsk film, og det er ikke så lett å skulle sette fingeren på nøyaktig hvorfor. Én ting er i alle fall sikkert, og det er at det ikke er selve musikklandskapet det skal stå på, som er både kvalitetsrikt og mangfoldig. Men kanskje er det filmbransjens egen slutning om at det ikke er nok økonomisk interesse å hente hos en slik filmatisk satsing?

Skrur man tiden tilbake til 2001 da Knut Erik Jensens Heftig og begeistret gikk på kino, var det i alle fall ikke interessen det stod på. Dokumentaren om Berlevåg Mannsangforening ble nemlig en (om enn noe usannsynlig) stor publikumssuksess og kritikerfavoritt, og gikk beviselig av med to Amanda-priser for beste dokumentar og beste film.

I 2018 slapp også Jo Vemund Svendsen og Petter Sommer filmen For vi er gutta, som gikk av med Amanda-nominasjon, også denne omhandlende et mannskor. Men så er det ikke akkurat mannskor vi vanligvis får assosisasjoner til når vi tenker musikkdokumentarer heller, og det skal sies at det har kommet noen solide og spennende sjangerbidrag i nyere tid, demonstrerende et bredt musikalsk spekter.

Fra Adjø Montebello (Foto: Filmweb)

2017 var tydeligvis det store kinoåret for norske musikkdokumentarer. Thea Hvistendals eksperimentelle Karpe-film, Adjø Montebello, gjorde det bra med sin overdimensjonerte musikkvideoform, tilpasset kinoformatet. Et annet bidrag som traff en hakket yngre målgruppe, var Daniel Fahres Sammen om drømmen – et slags Justin Bieber: Never Say Never-forsøk, omhandlende den norske poptvillingduoen Marcus og Martinus.

Samme året portretterte også Tommy Gulliksen en av de fire store innen norsk rock, nemlig Raga Rockers’ frontmann Michael Krohn, som ellers skyr intervjuer og offentlige TV-opptredener. Gulliksens Når knoklene blir til gelé hadde riktignok et smalt distribusjonsvindu, men dette var et bevisst grep fra filmskaperen og filmlanseringens side.

Tillater man seg å rygge enda litt bakover i tid, laget Leiv Igor Devold i 2015 en kunstnerisk interessant film om Kaizers Orchestra-medlemmet Helge Risa, kalt Den tilfeldige rockestjernen. Og for å rote til tidslinjen ytterligere, var André Løyning aktuell med den sjarmerende kinofilmen Tønes i fjor, omhandlende visesangeren Frank Tønnesen fra Sokndal. De siste årene har også NRK sendt spennende sjangerdokumentarer om både norsk pønk- og hip hop-historie med fjernsynsseriene «Punx» og «Takin Ova».

Fra Tønes (Foto: Filmweb)

Under årets digitale festival ønsket vi å slå et slag for musikkdokumentaren, og initierte til filmsamtale om det vi selv anser som en av nyere tids mest visuelt slående og interessante bidrag til sjangeren: En gang Aurora.

Dokumentaren fra 2018 er regissert, skrevet, filmet og klippet av Stian Servoss og Benjamin Langeland, og produsert av Thorvald Nilsen. Filmen finnes i to versjoner, en på 50 minutter og en lengre på 70, og har gått sin seiersgang på norske og internasjonale filmfestivaler. Den ble blant annet kåret til beste nordiske dokumentarfilm under Nordisk Panorama i Malmö, samt belønnet med Gullrutens fagpris for beste foto og klipp.

Fra En gang Aurora (Foto: Filmweb)

Et av de mest interessante trekkene ved musikkdokumentarer, er nettopp hvordan musikken spiller inn på filmenes kreative form og uttrykk, og i En gang Auroras tilfelle har Servoss og Langeland klart å fange artisten Aurora Aksnes’ musikalske vesen og identitet på en svært sanselig måte. Som portrettdokumentar, er det også en vesentlig kvalitet hvor stor tilgang filmskaperne får til det faktiske studieobjektet sitt, og observatørrollens nærhet til hovedpersonen Aurora er påfallende stor.

I En gang Aurora følger vi artistens utfordrende arbeid med studioplate nummer to. Vi er også med på turné, og vitner vanskelige diskusjoner og situasjoner omkring det å skulle trumfe igjennom kunsten i en ellers så kommersialisert og kynisk popbransje. Privatpersonen Aurora fremstilles som et mangefasettert menneske styrt av et rikt følelsesliv, som faktisk ikke er så langt unna det eksentriske og svevende artisteriet man kjenner til fra før av.

Benjamin Langeland, Stian Servoss og Thorvald Nilsen (Foto: Flimmer Film)

Så hvordan ble denne musikkdokumentaren egentlig jobbet fram? I festivalsamtalen vår mellom produsent Nilsen og filmskaperne Servoss og Langeland får vi innblikk i realiseringen av filmprosjektet, hvordan de fikk tilgang til artisten, og de kreative valgene som ble tatt for å best mulig fremme hennes musikalske kjerne. Filmsamtalen var del av årets digitale festivalprogram, og hvis du ønsker å se filmen En gang Aurora, ligger den fremdeles tilgjengelig på NRK TV.