Filmtriks: Tre måter å bruke long-takes

En long/one-take i film er rett og slett når kameraet går uten stopp. Det er en lang, kontinuerlig takning som varer lenger enn vanlig, og brytes ikke opp av en annen takning som for eksempel er fra en annen vinkel. Det kan være underholdende å se slike scener, og peke ut deres presisjon og koordinasjon, men de brukes også som virkemidler for å få frem en følelse eller et tema.

Rope (1948)

En av de tidligste tilfellene av long-takes var i Alfred Hitchcocks Rope (1948). Filmens handling består av to unge menn som tar livet av en medstudent. De inviterer bekjente til middag og har gjemt liket i en kiste som de bruker som serveringsbord. Spenningen i filmen ligger i om noen under middagen vil oppdage liket, og vi følger de spenningsladede timene i ekte tid gjennom filmen. Rope består av flere long-takes, og intensjonen til Hitchcock var å prøve å skape en illusjon av ekte tid, noe som forsterker spenningen ved at liket kan bli oppdaget når som helst. I film er vi ofte vant med at når en scene er ferdig, transformeres vi gjennom klippingen til annet sted og annen tid. Det Hitchcock gjør i Rope er å forsterke følelsen av tid gjennom de lange takningene, noe som også forsterker spenningen.

Rope  long-take: https://www.youtube.com/watch?v=aJo5ih2HkxE

Children of Men (2006)

I den dystopiske sci -fi thrilleren Children of Men (2006) av Alfonso Cuarón er autentisiteten og realismen et av hovedvirkemidlene. Det Children of Men ofte er kjent for er de lange tagningene, mer konkret en bilsekvens og klimakset der vi følger hovedkarakter Theo gjennom de krigsherjete gatene som varer litt over seks minutter. Filmkritiker og dokumentarfilm ekspert Bill Nichols foreslår fire måter å lage dokumentarfilm på. Relevant for Children of Men er det man kaller observasjonsmodus, når en film observerer hendelser, og hvordan det gir filmer inntrykk å avstå kontroll over hendelser som oppstår foran kameraet. Denne måten er ofte assosiert med lange takninger. Når kameraføringen i Children of Men forlater hovedkarakterene, lar det oss for et øyeblikk se og oppfatte verden selv, uten karakterenes innspill. Når denne stilen, som ofte blir brukt i dokumentarfilmer, brukes i en fiksjonsfilm som denne, skapes det en viss autentisitet.

Det som gjør at longtakene fungerer så godt i filmen er at mise-en-scene (iscenesettelsen) gir universet liv og kameraet mye å betrakte. Mise-en-scene er en noe forenklet fransk betegnelse på det som er eller foregår foran kameraet. Begrepet blir brukt om alt fra location, lyssetting og skuespillere. Dramatikken i lange tagninger skapes ofte av bevegelsen til skuespillerne og bruk av dybdeskarphet.

Children of Men  long-take: https://www.youtube.com/watch?v=MjFHqohaHYU

Goodfellas (1990)

Martin Scorseses gangster-klassiker Goodfellas (1990) inneholder en av de mest anerkjente long-takes innen film. Basert på den sanne historien om gangsteren Henry Hill, viser den kjente «Copacabana scenen» oss hvor mye makt og respekt disse gangsterne hadde på sin tid. Denne scenen blir sett gjennom øynene på Henry Hills date, Karen, som blir tatt med på en flott restaurant. Fordi køen er for lang tar Henry henne med inn gjennom bakdøra. Han legger dollarsedler i lommene på alle han går forbi, folk vil snakke med han og viser han respekt. Dørvakten får 100 dollar for å bare åpne døra for dem, og det virker som at alle kjenner han. Kameraet følger paret mens de beveger seg fra parkeringsplassen, inn bakgaten, gjennom kjøkkenet og frem til den beste plassen foran scenen som kelneren personlig fikser. Dette er Karens første date med sin fremtidige ektemann, og livsstilen hans er både mystisk og spennende innrømmer hun, spesielt etter at hun spør hva han jobber med og han svarer «Im in construction».

Kameraet er plassert bare et par meter bak dem mens de beveger seg gjennom scenen, som fører til et mer personlig nærvær. Samtidig er det tydelig at det er Henry som leder an, og det virker som at kameraet sliter med å holde med gjennom de trange gangene og kjøkkenet. På dette punktet i filmen er Henry på sitt mektigste i mafialivet, og Scorseses lange takning reflekterer hans livsstil gjennom Karens øyne til punkt og prikke.

Goodfellas  long-take: https://www.youtube.com/watch?v=3Sr-vxVaY_M

Lange, uavbrutte takninger kan altså brukes til mye forskjellig innen film. Det kan få frem virkemidler, sette en stemning eller hjelpe publikum til å kjenne karakterene bedre. En viss stil kan komme frem fra kameraarbeider og regissør, og long-takes kan ofte være de mest minneverdige delene av en film.