Vil kunstig intelligens ta over kunsten? Ødelegger den for kreativitet? Eller er det bare et nytt fantastisk verktøy som gjør alt enklere for oss? I anledning annonseringen av årets festivalplakat, gir vi deg en liten introduksjon til AI-generert kunst.
Kunstig intelligens, eller den engelske forkortelsen AI, er på alles lepper for tiden. Særlig var det snakkeroboten ChatGPT som tok verden med storm like før jul, og som allerede er i ferd med å endre hvordan vi forholder oss til internett.
Men i store deler av 2022 var digital AI-kunst det store, og utviklingen på denne fronten har gått enormt raskt det siste året.
Spørsmålet er hvordan dette vil påvirke kunsten – og også filmskapingen – fremover. I løpet av 2023 vil vi diskutere dette – både hvilke utfordringer det bringer med seg, men også hvilke muligheter det gir for ny kreativ utfoldelse. Dette gjør vi gjennom prosjektet Amandus YTRING: Reality Check 2023, der vi også vil se det hele i et større samfunnsperspektiv. Hva kan det ha å si for Der har vi for tiden en manuskonkurranse gående, som vi oppfordrer alle skrivelystne under 20 år til å bli med på.
Vel, vi i Amandusfestivalen liker å leke oss med ny teknologi, og etter å ha brukt det siste halvåret på å leke oss i lanserer nå faktisk den andre festivalplakaten som er laget med kunstig intelligens (plakaten til Amandus Blikkfang i høst var også AI-generert).
Festivalplakaten til Amandusfestivalen 2023 er også laget ved hjelp av denne teknologien, og vi synes jo det er både spennende, og nesten litt skummelt, at resultatet blir så bra:
Vi kommer tilbake til hvordan den var laget litt lenger ned i artikkelen.
Nå er AI-kunst blitt såpass tilgjengelig at du kan laste ned apper som gir deg muligheten til å prøve deg frem, men hvis du vil ta steget litt lenger og lage enda litt bedre digital kunst, så får du her en kort introduksjon til hvordan du kan gjøre det. Det finnes selvsagt også hundrevis av videoer og artikler om hvordan komme i gang, så hvis du ønsker å fordype deg mer, er ikke YouTube langt unna.
Veldig enkelt forklart fungerer den kunstige intelligensen sånn at vi har en algoritme som er trent opp på enormt store mengder bilder, og har lært seg å kjenne igjen mønstre fra de ekte bildene. Deretter bruker den en prosess som kalles diffusjon, der starter med et veldig kornete eller uklart bilde med tilfeldige farger og mønstre, og gradvis bruker disse mønstrene den kjenner til å gjøre bildet skarpere og mer realistisk.
Her ser du hvordan bilder gradvis blir skapt. Modellen har fått beskjed om å lage et landskapsbilde med et fjell og en elv.
Vi har tre store såkalte diffusjonsmodeller, eller tjenester som leverer bildegenerering.
I tillegg til disse finnes det også noen mindre varianter (eks. Craiyon som er helt gratis å bruke og ikke krever noe registrering, og landskapsgeneratorne til Nvidia), samt at Google har lekket at de jobber med noe svært spennende som ikke er åpent tilgjengelig enda, men som for eksempel ser ut til å også lage video ganske bra. Utviklingen her går nå så raskt at det ikke vil ta lang tid før denne artikkelen er utdatert.
Årets festivalplakat faktisk laget i kombinasjon av disse tre tjenestene. Grunnbildet er laget med Midjourney. Selv om det høres ut som en enkel prosess å lage en plakat, har det tatt mange forsøk å komme seg frem til det endelige designet. Nedenfor ser du noen av de mange utprøvingene vi gjorde.
Erfaringen vår er at for å lage noe som fungerer, så er en også nødt til å ha en viss idé om en stil og et motiv, for hvis man prøver å generere bilder litt på måfå, kan man lett gå seg vill og egentlig ikke ende opp med noe som helst. Ballong-motivet dukket etter hvert opp som en idé vi falt for, og da ble det med en gang lettere å finne en retning.
Til slutt endte vi med denne ‘prompten’:
Hot air balloons flying through colorful clouds, particles, explosions, digital art, poster design.
Som ga oss disse resultatene:
Både bilde nummer to (oppe til høyre) og nummer tre (nede til venstre) var bilder som kunne fungert, men ettersom vi tenkte de var litt for dramatiske og voldsomme, synes vi bilde nummer fire var det som passet best, og som hadde den fineste balansen i fargene og komposisjon (kanskje de andre kan brukes til noe annet på et tidspunkt?)
Deretter oppskalerte vi det bildet det bildet og gjorde deretter noen justeringer:
For selv om vi nå relativt enkelt kan generere våre egne festivalplakater, er det fortsatt mye arbeid som ligger bak et ferdig bilde som kan brukes i ekte produksjoner. Det er sjedent man kan si seg fornøy på første forsøk, og skal det gjøres ordentlig må man ha tålmodighet. I tillegg er det ganske mye finpussing og justeringer som er nødt til å gjøres for å kunne få et helt brukbart resultat, og enn så lenge kreves det også en del kompetanse innen grafisk design og interesse for det tekniske for å få alt til å fungere som man vil.
Men det er ikke tvil om at dette er et veldig spennende og nyttig verktøy, som helt sikkert blir enda mer tilgjengelig for alle som vil om kort tid. De store spørsmålene blir om dette blir en ny måte å være kreativ på, en måte som tilgjengeliggjør kunst og grafisk design for mange flere, eller om det blir en stopper for menneskelig kreativitet.
*
Vi kommer med flere artikler utover våren om hvordan denne typen teknologi kan være til nytte innen filmproduksjon, men skal også se på hvordan den kan by på utfordringer i et større samfunnsperspektiv.